Fiken i Norge?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 30 November 2018. Oppdatert 27 april 2020.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Fiken kan dyrkes som prydtre innendørs og noen endog på friland.

På bildet

Fiken, Green Ischia

ser vi en fiken, Ficus Garica, Green Ischia sommmeren 2018 som ble sådd som frø inne i slutten av november 2017. Frøene ble lagt i bløt et døgn før de ble sådd. Green Ischia, også kalt Verte, har blitt dyrket i århundrer i Europa og produsererer bedre i korte vekstsesonger enn de fleste andre fikensorter. Planten som har vokst enda litt står nå i et sørvendt vindu innendørs og trives bra, med store grønne blader. Planten til venstre er et lite dverg-moringa tre (se neste artikkel) mens treet i bakgrunnen er et av tre sorter fersken trær.

Nå våren 2019 har jeg en rekke små fikenplanter av ulike sorter (hvite, sorte, purpur) som er flyttet fra vekstlyset til vinduskarmen. Minst to av sortene skal tåle norske vinter. Plantene er inokkulert med mycel av hvit trøffel som jeg ikke vet om utvikler seg. Det får vi håpe, ettersom symbiosen mellom trøffel og planter er til fordel for såvel plante som trøffel. Planten gir sitt overskudd av sukker og karbon til trøffelen og får vann og andre næringsstoffer tilbake. Mye mer om dette i neste artikkel nedenfor (starter i avsnittet med overskrift Snyltere eller en vinn vinn situasjon).

Som vist i neste video er ofte det enkle godt nok og noen ganger er godt nok best.

En annen fikenplante står under vekstlys og er ikke noe bedre enn den som står i stuevinduet. Fiken egner seg godt som potteplante og beskjæres planten riktig, kan en enkelt plante gi opptil 10 kg frukt. Bortsett fra sukkerinnholdet, er fiken en sunn frukt på grunn av det høye vitamin- og fiberinnholdet. Alle de tre plantene på bildet i innledningen ble sådd inne fra frø på ulike tidspunkt. Ved å legge frøene i et fuktet papirhåndkle i en plastikkpose. Nå har jeg forbedret denne metoden, som gjør at jeg kan ha tusenvis av frø til spiring samtidig i kjøleskapet.

Muligens kan metoden forbedres ytterligere ved å spraye frøene med gurglevann (hydrogenperoxide) for å unngå at de infiseres med sopp og mulddannelse. Jeg har ikke prøvd det, så styrken på forholdet vsann / gurglevann som kan kjøpes på apotektet, må du prøve ut selv. Min erfaring er at frø spirer selv om det dannes litt gurr inne i plastposene.

Jeg har observert at om du vil legge frø av steinfrukter til spiring og benytte metoden som er forklart i neste video, så kan du oppnå raskere og sikrere spiring ved å

Baggy metoden er forklart i detalj i denne videoen:

Improved paper towel and baggy method for germinating seeds

Det er meget lett å ta avleggere av fiken. Jeg har tatt noen som stakk ut fra stammen og plantet dem i potter. Det ser ut til å være like lett som å ta avleggere av tomatplanter. Hardvedstiklinger kan tas som vist i de neste to videoene. Tas de på riktig tidspunkt, kan de stikkes rett i jord.

Noen mener fikentrær bør bekjæres som en busk. Høyden bestemmer man selv. Neste video viser det man kunne kalle skålbeskjæring. Med det menes at man lar treet få et åpent senter der luft strømmer gjennom og solen kommer til. Treet får form som en skål eller bolle.

Her er en som kan hjelpe deg å avgjøre om du skal beksjære fikentreet som tre eller busk. Busk fortrekkes av noen i kaldere klima, da grenene kan beskytte stammen.

Neste video går grundigere inn på beskjæring av epletrær. Den går grundig gjennom ulike beskjæringsmetoder. For mange år siden snakket jeg med en anleggsgartner som sa at når du har beskåret frukttrærne dine, skal det se ut som din verste fiende har gått løs på trærne dine med sag og beskjæringssaks. Det vil du forstå er en ganske god beskrivelse når du tar deg tid til å se denne videoen. Den bør sees om og om igjen, så du ikke glemmer prinsippene. Riktig beskjæring kan øke såvel kvantum som kvalitet på avlingen din.

Beskjæring av frukttrær er mer en kunst enn en vitenskap og du bestemmer som sagt selv hvor høye frukttræarne dine skal være. Du kan også selv bestemme form som avviker fra den som er vist i videoene ovenfor. Jeg har sett epletrær beskåret som en parasoll som man kan sitte under om sommeren. Det kan være like bra så lenge du gir grener luft og lys. Noen beskjærer frukttrærne om sommeren i juli (sommerbeskjæring) mens andre beskjærer dem i januar (vineterbeskjæring). Noen kombinerer begge metodene, dvs. at de beskjærer såvel om vinteren som om sommeren. Ikke glem at du kan klone trær og busker ved hardvedstiklinger. Som vist i denne videoen

er det lettere enn du tror. Det viktigste er å ta stiklingene på riktig tidspunk, sette dem i vann. Noen bruker rothormoner, men som vist i videoen ovenfor trenger du ikke det. Noen stikker stiklingene driekte i en potte med sand. Da er det best å ta stilkingene om høsten like etter at bladene har falt av ved høstbeskjæring. Stiklinger må ikke settes direkte i sålys. Setter du dem ute, må de plasseres på et skyggefult sted. De kan overvintre. Jeg dekker dem da godt til med løv og gress.

Det er viktig å begynne å forme og arrangere treet mens det er ungt. Da bestemmer du også hvor høyt de første grenene skal begynne, hvilken retning de skal peke i og hvor høyt du vil ha treet. Noen foretrekker å la frukttrærne bli ca 2 meter høye. Da kan du plukke frukten direkte fra bakken uten å bruke gardintrapp eller stige. Dersom treet dyrkes i en potte, vil rotutviklingen hemmers om potten ikke er så stor. Dermed får du et dverg- eller semi-dvergtre som kan gi mye frukt på et begrenset areal om du optimaliserer veksten, dvs. beskjærer treet riktig. Noen mener at du skal være varsom med å gjødsle frukttrær, da det hemmer rotutviklingen ettersom treet ikke trenger grave dypt etter næring. Noen frukttrær liker mye nitrogen og da kan det være naturlig å dyrke nitrogenfikserere som russisk oliven eller sølvbusk i nærheten. Det er en vakker blikkfanger som gir spiselig frukt. Russisk oliven er lett å dyrke fra frø.

Jord, potter, vanning og gjødsling.

La oss begynne med gjødsling. Jeg er ikke spesialist på alle typer trær og busker, så undersøk den planten du har, hvordan den skal behandles. Trær og busker trenger som en generell regel veldrenert jord. Sett ikke frukttrær i ren leirjord. Det er min erfaring at den trives de ikke i. Noen frukttrær skal ikke ha gjødsel de første årene om du setter dem i næringsrik veldrenert (og gjerne dyp jord). Grunnen er at røttene skal utvikle seg og trenge dypt ned i jorden etter næring. Trær med dype kraftige røtter bli sterkere og tåler mer. Planter du små frøplanter eller stiklinger så er det en fordel å vanne dem med destilert vann som ikke innholder salter og andre uhumskheter. Derfor er det bedre å vanne små planter med regnvann som jo er destilert fremfor vann fra springen. Trær får dype røtter så plant dem i dype potter. Små planter kan derfor gjerne plantes i 1.75 liter melkekartonger der toppen kuttes av. Husk å skjære hull i bunnen, slik at vann ikke blir stående i kartongen og røttene råtner. Ettersom planten vokser må den pottes om i større potter eller ut på voksestedet. Steinfrukter som plomme, fersken, aprikos og persimon er ganske frøekte. Ville planter er som en hovedregel mer frøekte enn foredlede. Plommer får ofte mange rotskudd og plommer er rotekte, så tar du en rotstikling fra et plommetre gir den omtrent samme plante som morplanten. Det samme gjelder antagelig de andre steinfruktene. I den semantiske videolenkesamlingen nedenfor er der mye mer om plommer med fokus på villplomme og Precoce (Mirabelle) som også finnes under andre navn og andre varianter.

Vi kan konkludere med at om du utvikler frukttrær fra frø, får du de sterkeste og sunneste plantene med genetisk variasjon som kan brukes som rotstokker for kloning. Har du liten tid og vet hvilket tre du vil ha, er kloning ved poding på en eksisterende stamme eller en du har dyrket frem tidligere det raskeste. Det gir imidlertid som nevnt ikke genetisk variasjon og dersom alle plantene fra et område er klonet fra samme morplante kan det øke faren for sykdom på treet. Øvelse gjør som kjent mester og gir du barnet ditt et eple til dagen kan du holde en doktor borte. Lærer du barnet ditt å dyrke trær og andre planter, kan det senere i livet føre til at barnet ditt blir selvforsynt med frukt, bær og urter. I tillegg binder trær og busker CO2 og du gir næring til bier, sommerfugler og humler.

Sådybde, tildekking av frø med sand og tolmodighet.

Som hovedregel skal frø såes like dypt som de er tykke. Dermed skal et frø som er en cm såes en cm dypt, mens små frø som frø av jordbær, kiwi, blåbær og fiken som denne artikkelen egentlig handler om, kan såes på overflaten (om du ikke bruker metoden med å legge dem i plastikkpose på fuktet tørkerull papir som vist i videoener) og vannes forsiktig inn i jorden. Dersom kun frøene langs kanten av potten spirer, kan du ha sådd frøene for dypt eller du ha skyllet dem ut til kanten.

Noen ganger er du også for utolmodigg. Frø av rosmarin kan ta måneder før de spirer. Det samme gjelder blåbær. Noen mener at du kan dekke frø med sand for å unngå mugg og innsekter som spiser opp de små plantene når de spirer. Min erfaring at når det gjelder planter, er der ikke en regel uten unntak så er du usikker, prøv deg frem ved å dele frøene i 2 eller 3 som behandles ulikt. Om en type behandling virker best for en frøtype, er det ikke skkert den metoden er best for andre. Noen frø krever kald eller varmstratifisering. Noen som Gullthorn (svartelistet i 2018, men selges på plantesentre), skal endog legges i kokende vann i et halvt minutt og avkjøles like etterpå ved å legges i kaldt vann. Flere frø spirer bedre ved å legges i lunkent vann i opptil ett (to) døgn. Da tror frøene at våren er i gang. Noen frø skal også ha vekselvis varm og kaldstratifisering flere ganger. Endelig er det noen frø som spirer bedre ved å settes ut i sitt naturlige element og la vær og veind virke på dem i flere vintre og somre. Det kan ta år før mandler og harde frøkapsler knuses slik av vann trenger inn og frøene kan begynne å spire. Er du av den utolmodige typen, er det kanskje bedre at du kjøper en ferdig plante på et plantesenter.

Det er også viktig å bruke riktig redskap. Du finner flere videoer om dette her.

Semantiske videoer

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Den hvite diamant fra Alba, hvit magi og "hvitveis" på mirakeltreet.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 1 November 2018. Oppdatert 6 februar 2020.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Nei, det er ikke hvitveis som vokser eller er podet inn på dette dvergmoringatreet,

Dvargmoringa tre i blomst

men treet får blomster som kan minne om hvitveis, hvite med et gult senter. Mini moringatreet på bildet ovenfor er langt fra det største av de ca 20 minitrærne jeg har, men det er det første som har fått blomst. Nå gjenstår det å se om blomstene utvikler seg til belger. Mirakeltreet eller trommestikke treet som moringa treet også er kalt, utvikler belger med frø som kan minne om trommestikker.

Det er 26 januar 2019 og moringa treet på bildet fikk ikke bleger. I stedet falt blandene av alle trærne selv om de sto i vinduskarmen eller under vekstlys. Moringa treet er sannelig merkelig og spennende og eksperimentere med. Jeg vet ikke hva som skjer med treet, men nå har de ligget i dvale tilsynelatende uttrørket og døde. Jeg vet at det er et (semi)ørken tre så jeg har ikke vannet dem oftere enn en gang i måneden, kanskje hver tredje uke. Moringa treet er sannelig et tre du kan glemme for noen uker og komme tilbake, så har det begynt å sette grønne skudd. Nå i slutten av januar 2019 har mange av trærne voknet til live. Alle står under vekstlys og nå har 1/3 av trærne fått grønne blader og begynner dermed på sin andre sesong. Så dyrker du moringa trær inne, må du ikke gi dem opp om de ser ut til å dø. Jeg har ikke vannet dem på lenge, så nå vanner jeg dem og ser om resten vokner til live. Jeg er spent på hvor store de blir denne sesongen og om jeg kan bruke de næringsrike supersunne bladene i salater og te.

Snyltere eller en vinn vinn situasjon?

Når vi først snakker om poding, skulle jeg om jeg hadde et eiketre stående i hagen, gjerne podet inn mycelet av hvite eller svarte trøfler på røttene. Mange ser på sopp som snyltere. Det er ukjent for mange at det motsatte er tilfellet. Trøfler vokser i symbiose med røttene på ulike trær fortrinnsvis eik og hassel, men også andre trær. Nå trenger ikke trøffler podes inn i røttene som man poder grener inn i trær. Det er nok å blande mycel i jorden når stiklingene har spirt og man planter dem om. Mycel kan være dyrt, så bruk ikke mer enn du strengt tatt trenger. Nok er godt nok og godt nok er noen ganger best. Mycelet sprer seg fort. Jeg kutter toppen av 1.75 liter godt rengjorte (steriliserte) melkekartonger. Kutt små hull i bunnen for at røttene ikke skal råtne i vann. Putt sterilisert nøttskall, peelets eller småstener i den nederste centimeteren. Oppå den fyller du 2/3 av kartongen med jord. Oppå der legger du fuktet steriliert eskepapp for å holde på fuktigheten. Benytt en syylinder som er igjen etter en brukt tørkerull eller toalettpapir som fylles med en blanding av mycel og jord, Lag et hull med en blyant der du putter det spirende frøet med roten ned stilk slik at frøskallet ligger akkurat i overflaten. Alt utstyr bør steriliseres ved å kokes i trykkoker eller renses med alkohol. Veien blir som kjent til mens du går, så etter hver lærer du hvor mye mycel du må bruke til ulike planter og hvor renslig du må være. Når heler melkekartongen eller potten er infisert, kan du muligens ta en del av jorden som brukes til å inokulere andre planterøtter. Det er kanskje den enkleste måten å lage eget mycel på.

Noen sår frø av eik, hassel eller andre trær direkte i en blanding av jord og mycel. Straks frøeet spirer og sender ut røtter vil mycelet legge som en strømpe rundt røttene. Det er mer en kunst enn vitenskap å få til dette. Kjenner du begrepet antagonistiske planter, betyr det planter som ikke liker trynet på hverandre. De bekjemper hverandre, så finnes der en antagonistisk sopp i den jorden du har strødd trøffelmycelet i, vil den soppen eller muggen som er sterkest overta.  Burgund-trøffel brukes ofte i forbindelse med eiketrær ute i Europa der det også vokser hassel, men den kan også danne sopprot med bøk. Wikipedia skriver

Mykorrhiza er et symbioseforhold mellom en plante og en soppart. Samspillet foregår ved at soppen ligger som en strømpe rundt de fine planterøttene og øker oppsugningsområdet for plantene med omkring 10 ganger.

Våren 2019 vil vi ha små eikestiklinger (norsk, engelsk og rød) der stiklingene er plantet sammen med mycel av hvit og sort trøffel. Vi du bestille planter, får den som kommer først til mølla kjøpt planter på eget ansvar. Trøfler kan også danne sopprot sammen med hvit (smør) valnøtt og engelsk valnøtt som nå vokser fint i min datters hage etter at de er plantet ut på friland i år. Store nroske leksikon skriver at ingen de trøflene som er funnet i Norge har matverdi. Forfatteren av denne arikkelen er fra Haugesund og vokste opp i Sveio der det er mye løvskog, blant annet av eik og hassel, Noe av det mildeste klimaet i Norge finner man innerst i Boknafjorden, nærmere bestemt Borgøya i Tsvær. Også der er løvskogen utbredt. Dersom du fisker i et vann uten fisk. får du ikke fisk. Dersom du leter i feil område av landet finner du heller ikke trøffel. Dermed har jeg antydet hvor jeg ville startet å lete om jeg skulle lete etter vill trøffel i Norge. Store Norske Leksikon skriver videre:

Helt fra tidlig på 1800-tallet klarte man å dyrke trøfler indirekte ved å plante ut eikenøtter i jord der det allerede vokser eller vokste trær som hadde etablert sopprot med trøfler. Nå foregår kulturen hovedsakelig i eike- og hasselplantasjer hvor de små plantene blir innpodet med soppmycel før de plantes ut.
Med bakgrunn i det jeg har lest og studert om dyrking av trøfler, så er det tre faktorer som må vær til stede: Studerer du gamle artikler og videoer vil du se at noen hevder at hvite trøfler, spesielt Alba trøffelen, ikke kan dyrkes. Der har skjedd en rivende utvikling de siste årene etter at amerikanere og australienere har begynt å dyrke hvite trøfler. Greier du å gjenskape de forholdene der en plante eller sopp vokser og trives, vil du selvsagt greie å dyrke planten og soppen om det gjøres riktig. Franskmannen som sa at de tre faktorene ovenfor er avgjørende for om man skal lykkes med dyrking av trøfler sa at resten er teknikk. Nå er italienerne redde for at den hvite trøffelen som vokser vilt i Italia vil dø ut på grunn av tørrere klima. Trøfler dyrkes i Nord Iitalia, og der kan det sikkert være frost om vinteren så skal du lykkes med trøffeldyrking på norske plantasjer er områdene rundt Boknafjorden i Rogaland antagelig områdene med de beste forutsetningene for å lykkes. Der kan somrene være fuktige og regnfyle, ideelt for sopp og trøffelfarmer. Søker du på trøffeldyrking Norge eller trøffel Norge får du opp noen gamle artikler. Noen av dem kan være utgått på dato.

Valnøttrærne trives glimrende i det milde klimaet ved Vansjø i Moss. De tre svartvalnøttærne (en rødlistet utrydningstruet plante) kommer seg ikke like bra. For mange av de valnøttene, svart, hvit og engelsk som jeg kaldstratifiserte i kjøleskapet spirte, så vil du prøve å pode trøfler på røttene til valnøttrær, har jeg noen trær å selge om du bor nær Moss. Jeg kan infisere røttene med mycel for deg, mens du ser på. Så sant jeg ikke benytter hvetemel eller noe annet lureri, er vi ihvertfall enige om ar røttene er infisert med sort eller hvit trøffelmycel. Noen blander myceliumet sammen med frøene. Andre blander det ikke inn før du potter om små stiklinger, mens andre poder det inn på allerede etablerte trær. Før du infiserer et etablert tre med mycel, må du sjekke om myceliet tåler klimaet der treet står. Trøfler får sukker og karbon fra trærne de vokser i symbiose med, så vil du formere trøffel mycelium bruker de fleste sterilisert korn, for eksempel havre eller ris. Disse inneholder såvel sukker som karbon. Muligens er det godt nok å bruke sagflis eller eskepapp som er dyppet i melasse, veksen som er igjen etter at man har laget brunt sukker. Agar, veske av røde alger brukes også i soppdyrking. Til sterilisering må du ikke bruke veske som dreper myceliet som for eksempel klor. De fleste steriliserer redskaper med alkohol eller vannstoffhyperoskys (gurglevann). Ikke legg mycelium oppå alkoholen for den er fordunstet. Øvelse gjør som, kjent mester og skal du dyrker trøfler i stor skal er det viktigst å få avkastning på investeringer i utstyret som brukes. Dersom du skal inokulere allerede eksisterende trær, er fremgangsmåten som følger:

Jorden må holdes på riktig pH rundt 7.9.

Har du gjort alt riktig kan de første trøflene dannes fra 3 til 6 år etter inokkulering og vedvare i25 til 30 år. Myceliumet skal tåle frost, men hvor sterk er usikkert for meg. Derfor er det bra å rake løv over røttene om høsten. Jeg vet ikke om det er lettere å lykkes med svart enn med hvit trøffel. Noen ser ut til å mene det, men tro som sagt ikke alt du hører og leser.

Der er 9 hvite trøfler som selges på det italienske markedet. Av dem er den magiske hvite Alba trøffelen den mest ettertraktede.

Du skal ikke ha mange tonn med hvite trøfler til salgs før du er millionær med dagens priser på hvit trøffel. Svartvalnøtt har giftige røtter så de ville jeg ikke podet med trøffelmycel om trøflene skal spises. Røttene av smørvalnøtt eller hvit valnøtt som noen mener er den beste av de ca 10 valnøttsortene jeg kjenner, kan muligens brukes som vert for trøflene. Jeg har mest av den siste. Man skal heller ikke forakte smørvalnøtter eller engelske valnøtter. Det tar tid før treet gir nøtteproduksjon, men etter 20 år, kan ett tre gi over hundre kilo med hvite valnøtter og kiloprisen på dem er ganske stiv. Man skal ikke ha mange trær før man har noen tonn. Noe for norske bønder med lite areal. Amerikanerne foretrekker visst svartvalnøtter. Ikke vet jeg hvorfor. Jeg kommer tilbake med oppdatering av om de overlevde vinteren i Norge.

Egentlig er det en fordel om alle dine trestiklinger såes sammen med en mykorrhizal sop, men vær ops på:

Soil is a battlefield where microorganisms fight for nutrients and symbiosis plant partners. If truffle plants were planted on a site with too many ectomycorrhizal competitors, the truffle could be overthrown. The vegetation antecedents of the chosen land thus have to be taken into account.

Kilde: Truffle Cultivation.

Jorden der trøffel mycelet blandes inn, må altså være godt preparert og renset (gjerne sterilisert) for røtter, konkurrerende sopp og andre vekster som konkurrerer med soppen som skal dyrkes. Et jordstykke er å betrakte som en slagmark der du må sørge for at soppen vinner..

Sopp som vokser i symbiose med trær kalles også røttenes røtter (se artikkel i den semantiske lnekesamlingen) og de kan dempe fosforkrisen siden slike sopper tar opp fosfor fra jorden og gir til plantene den vokser i symbiose med. Stadig ser vi i nyhetene at ekstreme somre (dynamisk adferd og tilpasning til omgivelsene er en fordel i slike situasjoner) kan være den nye normalen. I ekstremt varme somre kan to trær stå ved siden av hverandre, hvor det ene treets røtter vokser i symbiose med trøfler, mens det andre treet ikke vokser i symbiose med noen mykorrhizal sopp (steinsopp (kalt Europas beste matsopp), kantarell, musserong (vær obs på riddermusserong som nå regnes som giftig), morkel (vær ops på den dødelig giftige sandmorkel som er en glimrende matsopp etter riktig forvelling) og trøfler. Vi har nå skrapt overflaten for hvordan og hvilken sopp det er mulig å dyrke i symbiose med trær.

Vi har 40 års erfaring med soppsanking og litt egendyrking, så kjøper du trøffelinfiserte trær hos oss får du detaljert kunnskap om hvordan du skal gå frem for å lykkes. Vi garanterer ingen ting, men gjør det beste for at du skal lykkes. Vi gjør med en gang oppmerksom på at det ikke er lett. Dersom du har dyrket saprofytt sopp som østerssopp eller sjampinjong, som selv barn kan dyrke, vil du bli overrasket over hvor vanskelig det er å dyrke mykorrhizale sopper. Det er like mye en kunst som en vitenskap, omgitt av hemmelighetskremmeri og godt bevarte patenter. Dersom du planter eik og hasse tilfeldig på et mål tomt og du gjør alt riktig, kan du ikke regne med å lykkes. Noen vil hevde at du bare har 50 % sjans for å lykkes. For eksempel vil trærne og trøflene like bedre å bli vannet med destillert vann som regnvan, enn surt vann fra springen. Derfor har erfarne plantedyrkere noen fat stående i hagen for å samle opp regnvann som sarte planter vannes med.

Jeg vet ikke om du har levd lenge nok til å huske diskusjonen om sur nedbør, der man måtte kalke vann på sørlandet for at ørreten ikke skulle dø. Blåbær som krever sur jord stortrides under slike forhold med sur nedbør. Med trøfler og oliven er det motsatt. Den optimale PH verdien for trøfler er 7.9 og oliventrær som også kan være vert for trøfler, skal ha kalkholdig jord. Får du til å dyrke trøfler i et sterile miljø inne, er det neste steg å prøve på friland på områder der det ikke vokser trær og sopp. Jorden skal ikke gjødsles med kunstgjødsel og for all del ikke med fosforrik gjødsel som fullgjødsel. Da kan trøffel mycelet falle i dyp søvn til fosforinnholdet i jorden er redusert. Du må også vite om trøflene tåler klimaet der du bor om de skal dyrkes på friland. Det kan være for kaldt i de fleste norske klimasoner til å dyrke hvit og sort trøffel på friland. De som bor innerst i Boknafjorden mellom Stavanger og Haugesund har antagelig de beste klimaforutsetningene for å lykkes I Norge. Jeg bor i klimasone 2 / 3 og har fått til flere planter andre sliter med å få til på friland i Norge.

Vi har frø av oliventrær til spiring. Det er ikke lett å få dem til å spire. Til våren vet vi om vi kan tilby trøffelinfiserte oliventrær som du kan dyrke i en kjeller under vekstlys for treet. Du kan ha dem ute i en normal norsk vår og sommer, men de må tas inn når frosten kommer om vinteren. Under ingen omstendighet må man prøve å få dem til på friland før trærne er minst tre år gamle. Selv om man i det dette skrives opplever 20 minusgrader nord i Hellas, vil de mest sannsynlig ikke overleve en lengre kald norsk vinter, ihvertfall ikke uten at roten beskyttes mot frost og treet "kles med vinterklær". Den der intet våger, intet vinner, men legg ikke alle eggene i samme kurv. Prøv først innendørs før du går i gang med et større prosjekt på friland.

Brûle eller ugress om fire fem år?

Ta vare på treet, følg det opp hvert år og plant når du er klar til å plante.

Du må "tenke som en rot". Når du dyrker trøffel trær, så dyrker du røtter, så du må ta vare på røttene. Dyrker du dem ute, kan røtte og mycel drepes av frost og tørke. Røttene må dekke godt før frosten. Du må ikke bare tenke som røttene, du må også tenke som en trøffel. Trøffelen vokser på en slagmark, der den konkurrerer med andre sopper og planter og kan tape denne kampen. Da har ditt arbeide vært forgjeves. Planter dø ut et tre med trøffelrot må du ikke tro at du kan komme tilbake om noen år å finne trøfler. Trærne må følges opp hvert år etter at røttene er infisert med mycel. Folk er ikke interessert i mycelet, men trøflene som er fruktlegemet til soppene. Husk også at trær må gjødsles ulikt og at trøfler liker kalkholdig jord. Planter du trærne ut er det viktig å ikke gjødsle jorden til å begynne med. Trærnes røtter skal grave seg ned til næringen og ikke få den ovenfra. Da vil ikke treet utvikle sterke røtter. Husk at trøflene er røttens røtter så det er de som skal lete etter næringen. Prøv deg varsomt frem når du begynner å gjødsle og gjødsle ikke med fullgjødsel rikti på fosfor. Soppen skal finne fosfor og bringe den til røttene.

Og du kan dyrke trøfler i potter som tas inn om vinteren. Husk at renslighet er uhyre viktig når du dyrker trøffelrøtter. Du må holde ugress og alle andre sopper unna. Det sikreste er å fjerne det minste tegn til annen sopp. Legg gjerne et lag med (skjell)sand oppå jorden.

I november 2018 plantet jeg ut stiklinger av aprikostrær (jeg har vel 3 ulike typer aprikos og persimmon) hvor jorden er infisert med mycel av hvite trøffler og nå i slutten av januar 2019 er de små trærne over 15 cm høye. De stortrives under vekstlyset. Ikke vet jeg om det er den infiserte trøffelroten som gjør at de vokser så fort og trives så godt, men trøffel mycelet har åpenbart ingen negativ virkning på de små trærne. Ved siden av står et "cherry plum" tre som også har trøffelinfisert jord, men dette treet spirte senere og det er ikke sikkert at røttene har nådd ned til myceliet som ligger litt dypere.

Frøene ble overraskend fort drevet frem til spiring ved det som i en av videoene ovenfor kalles "The improved paper towel and baggy method for germinating seeds". Jeg har ikke gransket særlig dypt på om aprikostrær spesielt og frukttrær generelt er egnet som vert for trøffler. Min intensjon er å infisere alle trestiklinger jeg planter med trøffelmycel av ulike sorter. Treet som vokser i symbiose med trøfflene, blir ikke bare sunnere enn trer som ikke er infisert, men de vil klare seg bedre i varme somre og soppen tilfører også treet næringsstoffer som for eksempel fosfor. Et tre av rød eik, et hassel eller valnøtt tre som har en soppinfisert rot skal altså vokse forter og greie seg bedre enn et tre som ikke er infisert. Det er ikke uten grunn sopper som vokser i symbiose med trær kalles røttenes røtter.

Dersom du begynner å lese om dyrking av trøfler, er Brûle

After three to five years, some truffles form a brûle (a “burned” area free of vegetation) underneath the trees; this is an indication that truffle formation has begun; however, it will still be a few more years before the truffles are mature. Opinion is divided as to the best course of maintenance once the brûle forms.

Kilde: University of Kentucky | Truffles & Other Edible Mycorrhizal Mushrooms

et ord du må lære deg. Det nevenes i mange artikler og bøker om soppdyrking.

Havets "trøffel" | Grisetang | Trøffeltang.

Overskriften har jeg satt i hermetegn, da det selvsagt ikke er snakk om trøffel, men grisetang som smaker trøffel. Det er en sanker fra Trøndelag sankeri som forteller dette til Nrk Dagsrevyen 6 februar 2020. Nede i fjæra finner han  grisetangdokke, eller grisetang / trøffeltang som smaker trøffel og som brukes som smakstilsetning. Totalt har han 252 arter på lista.

Grisetangdokke er en rødalge som vokser parasittisk på nettopp grisetang. (Der vokser den uten å snylte på vertsplanten - den bare liker selskapet.)

Det som gjør grisetangdokke (vertebrata lanosa) så spesiell, er at den, når den blir tørket, smaker som trøffel. Ikke like intenst som den hvite trøffelen fra Alba. Men den smaker mer enn svart vintertrøffel fra Perigord, og uendelig mye mer enn den rødbrune sommetrøffelen.

Kilde: Dagbladet.

Sankeren plukker også sisselrot som har en kraftig lakrissmak og brukes som smakstilsetning i fine dessert. Kiloprisen for Sisselroten er kroner 6 000. Mange overser denne eksotiske norske kulturplanten.

Kloning av planter, sopp og trøfler.

Du skal ikke ha jobbet lenge med planter før du oppdager hvor lett det er å formere de fleste. Stikker du en gren av et solbærbusk i jorden og vanner den, er det ikke lenge før den har slått rot. Mose som du finner i skogen bør de fleste som driver med planter har. Plommetrær er kjent for å sende ut rotskudd og da kan du kutte dette, vanne det og la det stå noen uker til det har fått egne røtter, så kan du sette det i en potte og vanne det. Etter noen måneder har du et nytt tre identisk med treet du klonet, siden plommetrær er rotekte. Har du ikke rotskudd, kan du klone de fleste trær ved å skjære et par cm rundt en gren og fjerne barken helt. Rundt dette såret surrer du godt fuktet mose som rulles inn i sølvfolie. Er det fare for at mosen tørker helt ut, må du fukte den. Etter noen måneder er det dannet små røtter inne i mosen, og du kan kutte av grenen og plante den i en dyp potte (trær liker dype potter) eller sette det dirkte på voksestedet. Vann jevnlig til treet har vokst seg sterkt og sundt. Har du mycorrhisalisert roten, bør denne artikkelen ha vist deg at du får en sterkere og sunnere plante.

Det kommer gjerne som en overraskelse på deg at du også kan klone sopp, men det må gjøres i et sterilt miljø som vist i denne videoen:

Metoden kan brukes på de fleste sopper i følge det som blir sagt i videoen. Muligens kan den også brukes til å klone trøfler. Du får i de minste mang treff om du suker på

cloning truffles

blant annet denne:

The departément of Corrèze has launched an initiative to clone the prestigious Pèrigord black truffle, also known as the "black diamond", which can sell for up to €1,000 (£867) a kilo.

Så får du fatt i en liten hvit Alba trøffel er det bare å prøve. Men husk at det må vokse i kalkholdig jord på røttene av et tre, Prøv gjerne inne på et oliventre. Prøv og prøv på nytt og se om du lykkes. Den som er ferdig utlæt er ikke utlært, men ferdig. Som skrevet flere ganger, tro ikke alt du hører og leser endog fra dem som kaller seg profesjonelle eller forskere. De kan ha prøvd selv, men vannet for mye og drept planten eller soppen. Dersom du vil formere dine egne sopper og trøfler kan du også søke på uttrykk som:

på en søkemotor eller en video delings plattform. Erstatter du truffle med mushroom får du generell informasjon om soppsubstrat. Trøfler er en svært spesiell sopp som vokser i kalkholdig jord under jorden i symbiose med trær, med andre ord som en sopprot. Merk at sopp konsumerer stein. Sopp spiser (bryter ned) stein. Så har du kalkstein, kan du gjerne grave den ned rundt de mycelinfiserte røttene. Det innebærer ikke at du slipper å kalke jorden årlig og over våke pHen, ikke bare i det øverste jordlaget, men gjerne 1/3 til 1/2 meter dypt.

Dyrker du trøfler i garasjen trenger ikke trøfflene lys, men de små trærne som den vokser i symbiose med trenger lys, ihvertfall om de skal voske. Mycel trenger som røtter generelt ikke lys, men sopp som vokser over jorden trenger lys for å utvikle seg. Noen lar små varmekjære trær overvintre i en garasje uten lys. Det går også.

Videoer om vekstmedium, mycel og sporer.

Mer om symbiosen mellom sopp og planter.

Tilbake til moringatreet. Siden moringatreet er frøekte, kan treet formeres fra frø slik jeg gjorde. Frøene spirer fort, men det er lett å ta livet av de små plantene. Det tok tid før jeg forstod at moringa er en ørkenplante som skal vannes sjelden, ypperlig om du reiser på feire. Først etter fjerde forsøk greidde jeg å produsere planter som overlevde. Den første feilen jeg gjorde, var at jeg sådde frøene for tidelig inne under vekstlys og vannet dem ihjel. Noenlunde det samme skjedde med andre og tredje forsøk. Fjerde gang bestemte jeg meg for at nå får det briste eller bære, så jeg sådde alle frøene inne i april og satte de små plantene ut da sommeren kom i mai. Selvsagt fikk jeg til så godt som alle plantene ved det siste forsøket, men trærne har veldig ulik størrelse. De minste er bare 3 til 4 cm store og nå beholder jeg dem bevisst nede, mens det største, som fikk en stor potte er vidt og ca 30 cm høyt. Ikke vet jeg hvor høye dverg moringa trær blir. Jeg er mest interessert i bladene som er sunnere enn blåbær og kan brukes i salater og i te. Alt kan spises på planten bortsett fra roten som er giftig.

Det stod på nettstedet der jeg kjøpte frøene at de tåler svak frost, men jeg tok ikke sjansen på det, så nå har jeg for mange planter inne (se neste artikkel om kjøp av små trær). Derfor holder jeg dem nede. Jeg har også merket en annen ting. Plutselig gulner treet og bladene faller av, men treet er ikke dødt. Man må ikke begynne å overøse plantene med vann. Det holder å gi dem litt vann og så vente to til tre uker, kanskje lengre, før man vanner dem igjen. De kommer tilbake med nye blader og vokser seg kraftigere og frodigere. Det største treet har for eksempel en helt vissen gren, men jeg skjærer den ikke bort. Først ser jeg om den får nye blader på samme gren. Nå er jeg spent på hvordan disse minitrærne vil utvikle seg til neste sommer. De vokser fint i potter, så de kan dyrkes inne og tas ut om sommeren. Noen som kanskje har det vanlige moringa treet, klipper av alle blader og skudd slik at en naken pinne med grennoder står igjen. Så setter de dem på et frostfritt sted og tar dem frem når faren for nattefrost er over. Da skal planten raskt få nye skudd og grener, slik at man utpå sommeren kan hente de friske bladene og ha dem i salater eller te. Smaken kan minne om ruccola.

Utfordre og test starten av beslutningstrær. Tro ikke alt du leser og hører.

Dette nettstedet heter eksotiske planter, og da jeg opprettet det, hadde jeg førtst og fremst i tankene planter som ikke vokser på friland i Norge. I årenes løp har jeg oppdaget at det er mye mer som kan vokse på friland her i landet enn det jeg trodde. Og tro ikke alt du leser på nettet. Prøv selv og gjerne flere ganger. Spesielt om man dyrker trær inne og setter dem ut når de har fått kraftig rot og stamme, er sjansen for å lykkes større. Trær får lange røtter så de må ha dype og vide potter. Et tre skal jo også finne vann når det er tørt og derfor må det bore røttene dypt ned i grunnen. Dersom moringa er en ekte og ikke semiekte ørkenplante, skal den jo kunne ta opp fuktighet fra luften på samme måte som kaktus. Det har ikke jeg sjekket enda, siden plantene er små og står inne. De har ihvertfall ingen problemer med å greie seg ute i en varm norsk vår og en vanlig norsk sommer. Jeg ville om jeg kun hadde få planter ikke tatt sjansen på å sette dem ut når det er fare for nattefrost selv om frøhandleren hvor jeg kjøpte frøene skrev at de tåler svak nattefrost. Merk også at permanent frost over en lengre periode kan være verre enn et par frostnetter. Det er muligens riktig at trærne kan tåle svak nattefrost, da nettene kan være veldig kalde i ørkener og i ekstreme tilfeller faller temperaturen også under null.

Lenge har jeg visst at aprikostrær vokser på friland i Norge, men det kom som en stor overraskelse da jeg også oppdaget at fiken kan vokse på friland her i landet i de varmeste sonene. Jeg har ca 20 sorter fiken, hvor noen er så hardføre at de tåler norske vintre der temperaturen ikke faller under 15 (til 20) minusgrader. Dersom røttene isoleres godt med bark, sagflis, gress og blader og planten kles på om vinteren med en kuldeisolerende kledning, kan visst de fleste typer fiken vokse på friland i Norge. Så langt er ikke jeg kommet at jeg har fått bekreftet dette, men jeg har et par planter som står fine inne. De kom seg fint ute i sommer. Noen dyrker fikenplanten, ikke først og fremst for frukten, men fordi det er en veldig vakker grønn plante med store blader. Jeg har lest at fiken trenger to sesonger for å modnes, men kan ikke bekrefte det ettersom ingen av mine planter er så store at de har fått frukter. Som med mange andre frukttrær er flere sorter ved siden av hverandre en fordel. For blåbærplanter og plommetrær kan det mer enn doble produksjonen. Det kan også være viktig å ha blomster som tiltrekker humler og bier på den tid trærne står i blomst, like ved. Så kjøper du blomster som skal lokke til seg innsekter er det viktig å vite når de står i blomst.

Våren 2019 prøver jeg å få til ca 20 sorter fiken, på samme måte som jeg i år testet 20 sorter meloner og 25 nye tomatsorter. Jeg fikk til elleve sorter meloner på friland i denne ekstremt varme sommern. Man lærer veldig mye av å prøve og dyrke nye sorter selv. Jeg har ikke tall på de plantene jeg har tatt livet av (for eksempel tre av tre planter av den nydelige småildkvede busken) og de frøene som jeg ikke har fått til å spire. I prioritert rekkefølge har jeg funnet ut at riktig såtidspunkt, jord, vanning (som hovedregel fuktig, men ikke våt), varme, lys og ikke minst tolmodighet er viktig når man jobber med eksotiske og lite kjente planter. Er føene små er det ofte best å ikke dekke frøene med jord, men vanne dem varsomt inn i jorden. Skal man lære barn om planter, er søte tomater en god start. Typer som White Currant (der er mange flere Currant sorter) og Sunrise Bumblebee, er så søte at de smaker mer som bær enn som tomater. Mine barn og barnebarn elsker de tomatene og så sier en av mine døtre at jeg lager verdens beste tomatsuppe. Av melonene jeg fikk til i år, er Jenny Lind den suverent beste. Den og American Golden Honeymoon er mye bedre enn de du kjøper i butikken og de kan dyrkes på espalier i potte i en varm krok på tereassen. De kan du også ganske lett dyrke sammen med barn. Melonfrø spirer veldig fort. Det er veldig viktig at man ikke setter ut melonplanter for tidelig. Tomatplanter kan man sette ut når faren for nattefrost er over, mens melonplanter helst ikke bør settes ut før minimum nattetemperatur ligger over 10 grader. Tomatplanter setter jeg som regel ut før 17 mai, ofte rundt 10 mai, mens melonplanter ikke bør settes ut før i juni. I kaldt vær må melonplanter dekkes med fiberduk som slipper gjennom lys og regn. Fiberduken må fjernes om solen steker. Det er faktisk nesten lettere å ta livet av melonplanter om fiberduken ikke fjernes. De brennes ihjel under fiberduken som blir varm som en "stekeovn". Har melonplantene etablert seg ute, har jeg opplevd at de overlever ned til 8 varmegrader. Noen er mer hardføre enn andre. Har du mange planter, kan du dele de du har i to og behandler dem ulikt med hensyn på utsetting og tildekking i kaldt vær. Min erfaring er også at det er best å sette ut tomatplanter og melonplanter i varmt overskyet vær. I 2018s ekstremt varme vår og sommer kunne jeg sette ut melonplantene rundt 10 mai, da langtidsvarselet fortalte om ekstrem vårvarme de neste ukene. Jeg har tatt livet av mange tomatplanter ved å sette dem ut i frisk vårvind med stekende sol fra en skyfi himmel. Da er det mye bedre å sette dem ut i regnvær uten fare for frost. Tomat og melonplanter dør ved første nattefrost. Noen av mine barn elsker dadler, men jeg synes de blir for søte. Jeg elsker imidlertid fiken, men fiken er som kiwi noe helt annet enn den tørkede du kjøper i butikken. Det er en rekke sorter og smaker, så jeg gleder meg like mye til neste års fikeneksperiment som til fortsettelsen av meloneksperimentet. Tomatprosjektet er avsluttet i den forstand at jeg ikke prøver flere sorter før jeg hører eller leser om en spennende ny sort (hvilket jeg allered har gjort ved redigeringen av denne artikkelen). Noen av melonplantene ble sådd for sent (midten av april) som frø og de fikk for skyggefull plass i hagen, så de fikk jeg ikke til. Grunnen til at jeg sådde dem så sent var at i sommeren og våren i 2017 som var ekstremt våt og kald sådde jeg dem inne rundt vårjevndøgn 21 mars. Siden jeg ikke kunne sette plantene ut før i juni ble de altfor store. Melonplanter blir fort 1 til 2 meter om de får gode vekstbetingelser. Melonprosjektet i 2017 var ganske mislykket på grunn av den våte sommeren og fordi jeg ikke hadde erfaring med å dyrke denne planten som de fleste dyrker i drivhus. Med den erfaring jeg nå har fått, skal jeg nok få til meloner på friland i en mer normal sommer. Vil du dyrke meloner i hagen, kan de som sagt de minste dyrkes på espalier. Plant dem gjerne ut i potter som kan tas inn de første dagene de er satt ut i en lun, lys, varm og solfull krok i hagen med næringsrik jord. Setter du dem i potter, bør du ikke binde dem opp før de har etablert seg ute. Følg med på langtidsvarselet på yr eller storm. Minimumstemperaturen er den kritiske faktoren du må fokusere på. Både meloner og tomater må vannes godt, noen ganger to ganger til dagen på varme sommerdagen.

Blomstene på melonplanter er meget dekorative, som regel store og gule. De visner snart, men har du nok planter av ulike sorter, kan kroken på terassen bli en dekorativ blomsteroase om sommeren. Plant gjerne isop, en god krydderplante kalt nordens rosmarin, ved siden av. Isop er som en magnet på bier, humler, veps og sommerfugler (som også pollinerer planter). Jeg vet ikke om en plante, selv ikke rødkløver eller lavendel som trekker mer bier enn isop. De er rene bie og humletrekkpapiret. Er du litt avansert, kan du jo bygge et humlehotell sammem med barna og lære barna at humlene må vi ta vare på og gi gode livsbetingelser. Dør biene, så dør menneksene sa Einstein. Jeg har et ganske stort isopbed i hagen og humlene elsker det. Når jeg skulle vanne plantene, svirret humlene rundt meg uten å stikke. Jeg har aldri blitt stukket av en bi eller en humle. I år så jeg forresten for første gang noen av de små norske villbiene som jeg ikke har sett på lenge i isopbedet og endog oppe på terassen.

Du kan dyrke din egen eplesort.

Epler er ikke eksotisk frukt her i landet, men det er kanskje eksotisk å dyrke sin egen sort. Finner du en god sort, kan du endog få den oppkalt etter deg. For eksempel ble Granny Smith funnet som en mutasjon i hagen til en bestemor Smith i Australia og har derfra blitt spredd over store deler av verden. Sorten er verdens mest populære grønne eple og har sprøtt, hvitt fruktkjøtt med syrlig aroma.

Sannsynligheten for at du får et godt eple fra et frø er liten, men om du får et uspiselig vill eple ("crab apple") kan treet brukes til andre ting. For det første er det en god krysspolinator for andre eplesorter og når noen sorter krever tre ulike sorter for å bære frukt, øker sannsynligheten om du har et vill eple tre i nærheten som kan krysspollinere epletreet du kjøpte på et plantesenter. Krysspollinering fra flere sorter er generelt en fordel og gir mer frukt enn uten. I tillegg er trær som er dyrket fra før sterkere og sunnere enn trær som er dyrket av harvedstiklinger, så de er ypperlige til å pode andre sorter på. Dessuten brukes også veden i treproduksjon. Så før du hugger ned et villepletre må du tenke godt over hva alternativet er. Ikke hugg det ned før du har et godt alternativ i nærheten.

Som generell regel er ville planter, kulturarv planter og selvfertile planter mer frøekte enn andre foredlede og selvsterile planter. Der er også de som mener at vi prøver for lite med å så eplefrø (for eksempel kjernene i det eplet du nettopp spiste og som falt i smak). De fleste trærne vil nok produsere uspiselig sur frukt, men du kan også finne en helt ny spennende sort, og da kan du ha gjort det. Planter sådd som frø kalls upresist, "villplante". Det er nok ikke ureplet som spirer fra den eplesteinen du sådde, men oft får du en sterk rot og stamme som andre sorter kan podes inn på. Poding er ikke så vanskelig som man skulle tro. Søk på fruit tree crafting, så finner du artikler og videoer som forklarer hvordan det gjøres. Du trenger ikke kunne engelsk for forstå hvordan det gjøres på en velstrukturert video. Så har du planer om å pode en grein du har fått fra en venn inn på en eplestamme, er treet du sådde fra frø med uspiselige frukter en god kandidat. Det gjelder ikke bare epler og pærer. Andre frukttrær er imidlertid mer førekte enn andre.

Uten at jeg har prøvd det, vil jeg anta at det er lettere å få til spiselige epler ved å så frø av gamle norske sorter som Gravensten og Åkerø enn av stener du sår av imprterter epler. Noen mener du kan bli rik av å finne en god ny eplesort.

Fersken som jeg har tre sorter av, og aprikoser er ganske frøekte. Dersom du søker på engelsk er et naturlig søk: which fruit trees are true to the seeds? Du kan også søke på samme uttrykk på en video delingsplattform. Enda mer spennende er det med polyembryoniske frø, det vil si frø som gir nesten eksakt kloning av morplanten. Husk at får du uspiselige epler på et tre du sådde fra frø, kan ofte roten og stammen podes med en kjent spiselig eplesort. Visste du at barkpoding av en knopp kan være nok til at du om noen har et godt epletre? Generelt er planter som du har sådd fra frø sunnere enn podede. Det vil jeg nok bli motsagt på, men det er min mening, så om andre leser dette og er uenig, får vi være enige om å være uenig. En av mine lærere var Bjørlykke, en av Oslos beste anleggsgartnere. Han var utdannet på Landbruksskolen på Ås og i tillegg var han mer kunstner enn gartner. Se ikke på min hage. Jeg holder på med innholdsfortegnelsen og har enda ikke begynt på kladden. Av min mor og far lærte jeg også mye om planter, blant annet hvordan min mor omdannet knusktørr lyngjord til fet og næringsrik jord.

Hvordan lager man frukt uten kjerner, steiner og frø?

Fruktbønder lager druer og frukt uten steiner uten å genmodifisere planten. De benytter en metode kalt kunstig pollinering. Genmodifisering er noe vi unngår. Ofte lager man som vist i videoen

frukt uten steiner, på engelsk kalt parthenocarpy, ved bestøvning med dødt eller endre pollen eller pollen fra en annen plantesort.

Vil du kjøpe fikenplanter til våren, er det viktig å ta kontakt nå, jfr neste artikkel. I april 2019 kan det være for sent. Først til mølla får først malt, siden jeg har begrenset plass og begrenset antall frø. Det samme gjelder de andre plantene som nevnes i neste artikkel. Jeg selger ikke frø, men kun planter som bestilles i god tid før våren 2019.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Bestill planter for 2019 sesongen.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 28 juli 2018. Sist oppdatert 28 juli 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Først til mølla får først malt.

Som beskrevet i neste artikkel har vi noen eksemplarer av mirakelplanten, dvergmoringa til salgs. Det er en tropisk plante som må dyrkes innendørs. Vi kan ikke gi en eksakt pris, da prisen må forhandles individuelt. Store kraftige planter er naturlig nok dyrere enn små skudd. Den som kommer først til mølla får først malt. Det gjelder aller de plantene vi selger og som vi har et begrenset utvalg av og beskrives nedenfor. Gir du en bindende bestilling (avtale) før vi sår frø, kan du være ganske sikker på å få planter til våren / sommeren (for meloner) 2019.

Førti års erfaring med dyrking av tomater på friland.

Våre planter dyrkes ikke hydro- eller akvaponisk. De dyrkes i steril jord når de er små. Større planter dyrkes i en blanding av kompostjord og annen jord. Vi har frø av litt under 50 sorter og i år har vi tomater fra over 20 sorter. Vi tester stadig nye typer og variasjoner i farge, fasong, størrelse og smak (som det ser ut til å være nærmest uendelig antall kombinasjoer av). Kommer vi over nye typer, sjekkes de før vi sår dem og avler frem planter fra åpen pollinerte frø. De fleste av de tomatplantene vi selger er av egenavlede frø som har tålt norsk klima. Noen er kulturarvtomater. Vi kan dyrke tomatplanter for sesongen 2019 på bestilling. Send en epost {(kbleivik@yahoo.com)} eller ring oss [(208 ** 56 ** 319)] snarest mulig og spør om utvalg, antall planter og størrelse. Store planter er dyrere enn små.

Meloner og Squash.

Noen av de melonene vi har dyrket på friland i denne unike sommeren er bedre (søtere) enn de du kjøper i butikken. Meloner kan smake veldig søtt, men inneholder få karbohydrater, så de passer godt i salater og andre retter der man trenger noe søtt, men er redd for kalorier. Vi har sanket frø av noen som er dyrket i år. De bør ha større mulighet for å greie seg i mer normale somre. I neste artikkel skriver vi om en som var moden i midten av juli 2018 og en annen større som bør være klar for innhøsting før første august. Ring å bestill planter nå og du står først i køen til våronna setter inn. Vi har omkring 20 ulike varianter og kan komme til å teste samme antall neste sesong. Den lille med orange kjøtt som smaker som Cantaloup kan spises som et eple, bortsett fra at den er saftigere, sunnere (mindre karbohydrater) og kan høstes før eplene høstes (om sommeren er god). Vi kan ta opp bestilling nå og helt frem til midten av april. Har du drivhus eller bor i en gunstig herdighetssone, bør du ikke ha problemer med å få frem flere av de sortene vi har til salgs. Vi dyrker altså melon- og squashplanter og andre planter på bestilling for sesongen 2019. Vi har mange typer squash i år som allerde er brukt i supper og lasagne sammen med egendyrkede tomater.

Er chilli og paprika eksotiske eller varmekjære planter?

Vi får stadig nye opplevelser med planter. Allerde i mars / april hadde vi modne paprika dyrket under vekstlys inne. Noen av de største plantene ble satt ut på et lunst sted i hagen i april og overlevde. Mai kulde gjør som kjent bondens lader fulle. Kulde kan herde noen typer planter (melonplanter må (merk at vi ikke skriver bør) ikke sette ut på friland når temperaturen og langtidsvarsel viser en minimum nattetemperatur på under 10 grader). Noen tror at stekende sol og skyfri himmel er det beste været å sette ut varmekjære planter i. Vår er faring er motsatt. Det aller verste for varmekjære planter (hertil renges også tomatplanter, chilli og paprika) er vårsol fra skyfri himmel og vind. Det er ihvertfall vår erfaring. Det beste er å sette ut planter om lamngtidsvarselet viser overskyet kombinert med høyest mulig temperatur (gjerne minimum nattetemperatur på over 5 grader). Regn og varme er som regel en fordel for de fleste planter. Så det er ikke dato som er avgjørende for hvordan plantene greier seg i begynnelen, men først og fremst værforhold. Vi satte ut en stor tomatplante som stod inne helt til midten av juni. Selv i denne varme somre var der dager med relativt kald vind og lav nattetemperatur. Andre planter av denne planten som ble satt ut under gunstigere værfohold, har allerede gitt stor avling. Planten med ekstra gode tomater som ble holdt igjen inne i tilfelle nattefrost har nå i slutten av juli ingen avling. Nattefrost kan forekomme så sent som i juni, men det er unntaket i Østfold her jeg bor. Jeg husker en 10. juni for vel 40 år siden. Om morgenen da jeg skulle på jobb, lå det 10 cm nyusnø på bakken. Snøen var våt og borte da jeg kom fra jobb, men minimumtemperaturen den natten må ha vært like over null grader. Vår erfaring er at toamtplanter dør ved minusgrader. Vi har frø av over 20 sorter paprika og chilli, så det er bare å ta kontakt (se ovenfor) om du vil kjøpe planter av spennende sorter som ikke finnes i Norge i følge det vi vet. De fleste finner du ikke i butikken du handler i.

Aji habanero, hva tåler den planten?

Bildesøk på Aji Habanero og du finner en vakker populær Chilli frukt. I år satte jeg ut noen planter i april sammen med valnøttrær (vi har noen for salg som tåler norsk klima) og blåbærplanter (en rekke sorter, men få til salgs da de krever lang utviklingstid, tolmodighet på over ett år - planter kan imidletid bestilles nå for levering om ett år). Valnøttrærne og blåbærplantene mistet bladene. Plantene mente tydeligvis at høsten og vinteren stod for døren etter å ha stått inne i en minimumstemperatur på rundt 20 grader. Chilli plantene skrantet. Nå sist i juli står de med chilli kart, så si ikke at noen planter som vi tror krever ekstra varme kan overleve en vanlig norsk vår. April i år var normal her i Østfold. Sommeren kom i mai. Vi har relativt god erfaring med dyrking av chilli og paprika på friland. En av våre favoritter er Early (som kommer svært tidelig) Jalapeno og Black Jalapeno. Chipotle-chili er en tørket, røkt fullmoden jalapeño-chili, som blant annet brukes i mexikansk Salsa Verde (som betyr grønn og dermed passer kanskje grønn Jalapeno best).

Salsa Verde kan dyrkes av grønne tomater, men blir best av tomatillos som popper opp som ugress i vår hage etter noen års dyrking av denne planten på friland. Tomatillos er lette å få til her i herdighessone 2 / 3 på Jeløya (havvinden kan være sterk og noen ganger kald) ved Moss. Koriander er urten over aller urter i Salsa Verde og i år skal vi prøve med egen dyrket Pipiche (Mexikansk Koriander) med en litt mer krydret smak enn vanlig korriander som du kjøper i butikken. Vi tar også opp bestilling på Pipiche og ulike typer basillikum som vi har spesialisert oss på for sesongen 2019. Igjen, den som kommer først til mølla får først malt. Vi avslutter denne artikkelen ved å vise til et bilde av Hot Lemon chilli som krever ekstran lang vekstsesong.

Den som intet våger intet vinner sier som kjent ordtaket. Selv i den eskremt kalde og våte sommeren i 2017, greidde vi alstå å dyrke Hot Lemon chilli og en rekke andre chilli typer på friland i Østfold. Jeg velger meg april sa Bjørnstjerne Bjørnson. Kanskje ikke uten grunn siden våren allerede kan begynne i april for en så varmekjær plante som Aji habanero (noens favoritt) chilli.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Meloner på friland midt i juli og eksotiske trær fra frø.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 25 juli 2018. Sist oppdatert 26 juli 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

De første melonene på friland ble høstet inn midt i juli 2018.

Jeg har alltid påstått at det ikke er vanskelig å få til meloner på friland i Moss og Jeløya. Sommeren 2018 er nok ikke den mest representative, men i år gjorde jeg noe riktigere enn sesongen 2017 som var mislykket. I 2017 sådde jeg frøene inne i midten av mars. I år sådde jeg dem inne i april slik at plantene var mindre og krftigere da de ble plantet på friland. I fjor stod de for lenge inne og ble lange, tynne og pistrede da jeg plantet dem ut, de første samtidig med tomatplantene. Det er for tidelig. Tomatplanter tåler ned mot null grader. Det gjør ikke meloner. Langtidsvarselet i mai gjorde at jeg kunne plante dem ut rundt 10 mai. Selv om temperaturen noen gange krøp ned mot 8 grader tidelig om morgenen ovverlevde de fleste plantene. Minimumstemperaturen når du planter ut melonplanter bør helst ligge over 10 grader så i en normal sommer må man nok vente til juni før man planter dem ut uten bruk av fiberduk som noen bruker.

Bruk av fiberduk var en blandet opplevelse. Før jeg plantet ut melonene plantet jeg ut noen agrurkplanter. Varmebølgen i mai tok livet av noen planter. De ble svidd ihjel, så du skal ikke bare basse på å legge fiberduk over plantene når det er fare for at morgentemperaturen faller under 10 grader. Du må også fjerne den om dagen i stille vær og stekende sol. Selv i midten av mai ble det for varmt i år. Planten kan altså like godt svi ihjel som fryse ihjel om du ikke følger med. I år har det vært så varm at jeg ikke har trengt noen fiberduk. Jeg har allerede tatt inn en liten kulerund melon som minner om de brasilianske med orange kjøtt du finner i kolonialbutikken. Min sønn og jeg var enige om at en saftigere melon har vi ikke smakt. Den var simpelthen utsøkt, kanskje på grunn av de lange nordiske dagene. Den ble plantet opp i min datters lunere hage ved Vansjø i Moss. Jeg tok alle frøene fra meloen som jeg er usikker på navnet på da det gikk i surr med markeringen i min datters hage. I min egen hage ved sjøen på Jeløya er der i dag den 25 juli 2018 en stor Ha'ogen melon, også kjent som Israel melon som er i ferd med å modenes:

Haogen eller Israel melon

Etter fjerde forsøk ser moringa plantene ut til å trives.

I vinter sådde jeg frø av dverg moringa som skal være sunnere enn blåbær inne. Det er vel ikke for ingen ting at planten også kalles mirakel treet. Frøene ble plassert på varmekablene på badet og de spirte raskt og vokste fort da jeg satte de små plantene under vekstlys. Min sønn rakk og spise bladene av en plante som var ca 20 cm høy. De smakte som en form for salat sa han. Alt på moringa planten er spiselig bortsett fra røttene og den har som kjent mange gode virkninger på helsen. Plutselig døde alle de små plantene. Det samme gjentok seg ved andre og tredje forsøk. Jeg tenkte at temperaturen i min stue som varierer fra en 18 grader og oppover om vinteren var for lav eller at planten som regnes for ¨å være svært nøysom og kan leve i ørkenlignende omgivelser på dårlig jord fikk for mye vann. Mitt fjerde forsøk foretok med å få Moringa til å trives å gro gjorde jeg i sommer. Som tidligere satte jeg frøene på varmekablene og de spirte etter under 10 dager. Straks de første små spirene viste seg, plassert jeg planten ut på terassen. I denne esktremt varme sommeren ser den ut til å trives svært godt, selv om jeg har vannet planten ganske rikelig. Her

Dvergmoringa

ser du en dverg moriga plante til venstre sammen med en fiken plante til høyre og ulike fersken planter i bakgrunnen. Det hevdes at dverg moringa sakl tåle svak frost. Jeg har så mange planter at jeg kan eksperimentere med å ta noen senere inne enn andre når den kalde høstvinden og kuldegradene setter inn i oktober / november. Jeg har tenkt å dyrke en plante inne som stueplante. På neste bildet ser du at en av de 13 ulike drueplantene jeg plantet ut i vår, Regent har fått druer.

Drukart 25 juli 2018.

Siden kultiverte drueplanter vanligvis ikke er frøekte kjøpte jeg 12 små planter fra en som har spesialisert seg på druer. Jeg snakket med ham på telefonene og han sa han har drevet med druer i over 20 år og testet 500 sorter. De 12 ulike sortene jeg kjøpte fra ham er således testet og skal tåle norske klima. Med jernteppets fall åpnet det seg en rekke nye plantforhandlere i det tidligere Soviet unionen. Flere av de som tåler opptil 30 kuldegrader er dyrket i de baltiske stater. Den 13 planten, en villdrue, nærmere bestemt Amur drue som vokser vilt i Amurdalen, dyrket jeg frem fra frø. Den får både hun og hanblomster og er dermed selvfertil. Da jeg satte den ut sammen med de andre plantene, var den mye mindre enn dem. Nå har den nesten tatt igjen noen av de 12 andre plantene som ble plantet ut samtidig.

ser du en av plantene

Frøhvile og hvor lenge kan frø overleve?

Det er kjent at frø av daddel palmer (den såkalte Judean date palm) kan overleve 2000 år eller mer under gunstige betingelser. Dette er ekstremt og langt fra normalen. Heldigvis er de fleste frø orthodokse ("Orthodox") som betyr at de kan oppevares om fuktigheten i frøene er korrekt i kjøleskapet i 5 til 15 år og noen enda lengre i dypfryseren. I den andre enden av skalaen har vi såkalte tilbakevendende (recalcitrant) frø som ikke kan tørkes eller fryses og er derfor svært forgjengelige. Mellom disse to ytterpunktene har vi intermediære ("intermediate") eller mellomliggende frø. For praktiske formål skal alle frø med mellomlagringsegenskaper tørkes til 10-15% fuktighet og deretter lagret ved -10ºC til -20ºC. Jeg oppbevarer slike frø i min private frøbank i dypfryseren som holder 18 kuldegrader.

fleste frøene om vinteren. Noen kan hvile i mange år før de rette betingelsene er til stede og noen råtner uten noen gang å vekkes til live. Et sovende frø er altså i live, men forblir inaktivt og spirer ikke når vi forventer det. Naturlige prosesser, sesongmessige stimuli eller en kombinasjon kan bryte hvilen og stimulere til spiring. Nesten alle frø av trær hviler eller sover for en kortere eller lengre periode. Noen frø går inn i en dyp søvn som må brytes om frøet skal spire. Naturen ordner dette på sin måte. Vi mennesker kan hjelpe eller fremskynde de naturlige prosessene ved forbehandling for eksempel varm eller kald stratifisering og noen ganger begge deler. Svært gjenstridige frø, kan man legge (så) ute og håpe på at vinteren og våren ordner spiringen. Vær imidlertid oppmerksom på at frø ikke trenger spire det første året det er lagt i jorden. Frø har sin egen syklus. For eksempel er det

Mange frø av busker og trær er kjent for å hvile eller sove. Noen frø går inn i en dyp søvn som må brytes for at frøet skal spire. I naturen hviler dekjent at frø av gjenopplivelses eller oppstandelses planten ("resurrection plant") svirrer rundt som en ball i ørkenen og spirer først etter et intenst regnvær

som det kan gå over 100 år før man opplever i en ørken. Så gi ikke oppe med en gang om du har plass til å vente på at det gjenstridige frøet skal spire. Selv om man har fulgt instruksen på frøpakken eller nettet til punkt å prikke og frøet ikke spirer trenger man ikke gi opp håpet. Frøet kan fortsatt være i live, men i dyp søvn. Har du et ghørne av hagen der du kan så frøet, så gjør det og la naturen gå sin gang. Hold øye med frøet enda noen år og se om naturlige temperatursvinginger og naturlige omgivelser til slutt får frøet til å spire. Tolmodighet, riktig forbehandling og optimal vanning er det viktigste om du sår frø av trær. Virker ikke det, får du altså se om naturen selv gjør en bedre jobb med å få frøet til å spire.

Det er alltid en fordel om du vet om frøet er i live. Det kan man ikke alltid vite. Noen frø synker når de legges i vann. Dersom slike frø flyter, er det et tegn på at de er døde og kan kastes. Mange frø av trær må legges i (varmt eller lunkent) vann før de såes eller stratifiseres. Noen frø bør endog legges i kokende vann for å spire. Skraping med fil eller sandpapir av frø med kraftige frøhus som for eksempel steinfrukter vil ofte hjelpe på spiringen. Som vi ser er det mye å passe på når du skal så frø av trær og busker, så derfor er det en fordel å vite hvorden det frøet du har tenkt å så skal forbehandles. Skal det bløtlegges i kaldt, lunkent eller kokende varmt vann noen sekunder, timer eller døgn før det såes og legges i kjøleskapet (kaldstratifiseres)?

Man får sjelden nok kunnskap om hvordan akkurat den typen frø du holder i hånden skal behandles før det såes. Behandles det ikke riktig, vil det aldri spire. Sådybde er også viktig å vite. Små frø skal bare vannes inn i jorden etter at de er lagt ovenpå en riktig sammensatt jord, mens andre frø må dekkes med et lag med jord. En tommelfingerregel (som har sine unntak) er at frøet skal dekkes med et jordlag like tykt som diameteren på frøet. De fleste frø trenger fuktighet, men ikke dryppende våt jord for å spire. Optimal vanning vil si å tilføre så mye fuktighet som det frøet du sådde krever. Noen frø råtner om de vannes for intenst og for ofte. Så hold jorden fuktig (for de fleste frø) men ikke gjennomvåt. Kan du press vann ut av jorden, er den for våt.

Får du ikke gjenstridige frø til å spire, har noen med hell stukket et lite hull i frøkapselen (slik at vann kan trenge inn), filt bort det ytterste av fruhuset, slik at kapselen blir tynnere eller endog brukt en nøtteknekker for å ta ut frøet som ligger inne i steinen som for eksempel mandler og plommer. Det er også kjent at frø som ligger i dyp dvale spirer lettere ved lave temperaturerer på 10-15ºC. De fleste frø i dyp hvile, spirer dårligere ved en temperatur på 20 ° C og over og kan gå inn i en sekundær hvile om temperaturen blir for høy. Da må mn gjenta forbehandling og stratifisering.

Som et eksempel på hvordan jeg fikk gullthorn ("common gorse") til å spire, så helte jeg kokende vann over frøet og ventet et halvt minutt før jeg straks la det i kaldt vann. Deretter sådde jeg frøet som spirte raskt inne. Den vakre planten ble imidlertid kastet i varmkomposten, da den er svarteliste i Norge.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /