"Hvitveis" på mirakeltreet i november, nøtter og mirakelrøtter.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 1 November 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Nei, det er ikke hvitveis som vokser eller er podet inn på dette dvergmoringatreet,

Dvargmoringa tre i blomst

men treet får blomster som kan minne om hvitveis, hvite med et gult senter. Mini moringatreet på bildet ovenfor er langt fra det største av de ca 20 minitrærne jeg har, men det er det første som har fått blomst. Nå gjenstår det å se om blomstene utvikler seg til belger. Mirakeltreet eller trommestikke treet som moringa treet også er kalt, utvikler belger med frø som kan minne om trommestikker.

Når vi først snakker om poding, skulle jeg om jeg hadde et eiketre stående i hagen, gjerne podet inn mysliet av hvite eller svarte trøfler på røttene. Trøfler vokser i symbiose med røttene på ulike trær fortrinnsvis eik og hassel, men også andre trær.  Burgund-trøffel brukes ofte i forbindelse med eiketrær ute i Europa der det også vokser hassel, men den kan også danne sopprot med bøk. Podes de på røttene til sommereik som vokser i samspill med hassel, vokser de raskt og man kan starte trøffelproduksjon etter ca syv år. Da kan trøfler kanskje også danne sopprot sammen med hvit (smør) valnøtt og engelsk valnøtt som nå vokser fint i min datters hage etter at de er plantet ut på friland i år. De trives glimrende i det milde klimaet ved Vansjø i Moss. De tre svartvalnøttærne (en rødlistet utrydningstruet plante) kommer seg ikke like bra. For mange av de valnøttene, svart, hvit og engelsk som jeg kaldstratifiserte i kjøleskapet spirte, så vil du prøve å pode trøfler på røttene til et valnøttrær, har jeg noen trær å selge om du bor nær Moss. Da må du skaffe deg mysli av hvit eller svart trøffel selv. Du skal ikke ha mange tonn med hvite trøfler til salgs før du er millionær med dagens priser på hvit trøffel. Svartvalnøtt har giftige røtter så de ville jeg ikke podet med trøffelmysli om trøflene skal spises. Røttene av smørvalnøtt eller hvit valnøtt som noen mener er den beste av de ca 10 valnøttsortene jeg kjenner, kan muligens brukes som vert for trøflene. Jeg har mest av den siste. Man skal heller ikke forakte smørvalnøtter eller engelske valnøtter. Det tar tid før treet gir nøtteproduksjon, men etter 20 år, kan ett tre gi over hundre kilo med hvite valnøtter og kiloprisen på dem er ganske stiv. Man skal ikke ha mange trær før man har noen tonn. Noe for norske bønder med lite areal. Amerikanerne foretrekker visst svartvalnøtter. Ikke vet jeg hvorfor. Jeg kommer tilbake med oppdatering av om de overlevde vinteren i Norge.

Siden moringatreet er frøekte, kan treet formeres fra frø slik jeg gjorde. Frøene spirer fort, men det er lett å ta livet av de små plantene. Det tok tid før jeg forstod at moringa er en ørkenplante som skal vannes sjelden, ypperlig om du reiser på feire. Først etter fjerde forsøk greidde jeg å produsere planter som overlevde. Den første feilen jeg gjorde, var at jeg sådde frøene for tidelig inne under vekstlys og vannet dem ihjel. Noenlunde det samme skjedde med andre og tredje forsøk. Fjerde gang bestemte jeg meg for at nå får det briste eller bære, så jeg sådde alle frøene inne i april og satte de små plantene ut da sommeren kom i mai. Selvsagt fikk jeg til så godt som alle plantene ved det siste forsøket, men trærne har veldig ulik størrelse. De minste er bare 3 til 4 cm store og nå beholder jeg dem bevisst nede, mens det største, som fikk en stor potte er vidt og ca 30 cm høyt. Ikke vet jeg hvor høye dverg moringa trær blir. Jeg er mest interessert i bladene som er sunnere enn blåbær og kan brukes i salater og i te. Alt kan spises på planten bortsett fra roten som er giftig.

Det stod på nettstedet der jeg kjøpte frøene at de tåler svak frost, men jeg tok ikke sjansen på det, så nå har jeg for mange planter inne (se neste artikkel om kjøp av små trær). Derfor holder jeg dem nede. Jeg har også merket en annen ting. Plutselig gulner treet og bladene faller av, men treet er ikke dødt. Man må ikke begynne å overøse plantene med vann. Det holder å gi dem litt vann og så vente to til tre uker, kanskje lengre, før man vanner dem igjen. De kommer tilbake med nye blader og vokser seg kraftigere og frodigere. Det største treet har for eksempel en helt vissen gren, men jeg skjærer den ikke bort. Først ser jeg om den får nye blader på samme gren. Nå er jeg spent på hvordan disse minitrærne vil utvikle seg til neste sommer. De vokser fint i potter, så de kan dyrkes inne og tas ut om sommeren. Noen som kanskje har det vanlige moringa treet, klipper av alle blader og skudd slik at en naken pinne med grennoder står igjen. Så setter de dem på et frostfritt sted og tar dem frem når faren for nattefrost er over. Da skal planten raskt få nye skudd og grener, slik at man utpå sommeren kan hente de friske bladene og ha dem i salater eller te. Smaken kan minne om ruccola.

Dette nettstedet heter eksotiske planter, og da jeg opprettet det, hadde jeg førtst og fremst i tankene planter som ikke vokser på friland i Norge. I årenes løp har jeg oppdaget at det er mye mer som kan vokse på friland her i landet enn det jeg trodde. Og tror ikke alt du leser på nettet. Prøv selv og gjerne flere ganger. Spesielt om man dyrker trær inne og setter dem ut når de har fått kraftig rot og stamme, er sjansen for å lykkes større. Trær får lange røtter så de må ha dype og vide potter. Et tre skal jo også finne vann når det er tørt og derfor må det bore røttene dypt ned i grunnen. Dersom moringa er en ekte og ikke semiekte ørkenplante, skal den jo kunne ta opp fuktighet fra luften på samme måte som kaktus. Det har ikke jeg sjekket enda, siden plantene er små og står inne. De har ihvertfall ingen problemer med å greie seg ute i en varm norsk vår og en vanlig norsk sommer. Jeg ville om jeg kun hadde få planter ikke tatt sjansen på å sette dem ut når det er fare for nattefrost selv om frøhandleren hvor jeg kjøpte frøene skrev at de tåler svak nattefrost. Merk også at permanent frost over en lengre periode kan være verre enn et par frostnetter. Det er muligens riktig at trærne kan tåle svak nattefrost, da nettene kan være veldig kalde i ørkener og i ekstreme tilfeller faller temperaturen også under null.

Lenge har jeg visst at aprikostrær vokser på friland i Norge, men det kom som en stor overraskelse da jeg også oppdaget at fiken kan vokse på friland her i landet i de varmeste sonene. Jeg har ca 20 sorter fiken, hvor noen er så hardføre at de tåler norske vintre der temperature ikke faller under 15 (til 20) minusgrader. Dersom røtten isoleres godt med bark, sagflis, gress og blader og planten kles på om vinteren med en kuldeisolerende kledning, kan visst de fleste typer fiken vokse på friland i Norge. Så langt er ikke jeg kommet at jeg har fått bekreftet dette, men jeg har et par planter som står fine inne. De kom seg fint ute i sommer. Noen dyrker fikenplanten, ikke først og fremst for frukten, men fordi det er en veldig vakker grønn plante med store blader. Jeg har lest at fiken trenger to sesonger for å modnes, men kan ikke bekrefte det ettersom ingen av mine planter er så store at de har fått frukter. Som med mange andre frukttrær er flere sorter ved siden av hverandre en fordel. For blåbærplanter og plommetrær kan det mer enn doble produksjonen. Det kan også være viktig å ha blomster som tiltrekker humler og bier på den tid trærne står i blomst, like ved. Så kjøper du blomster som skal lokke til seg innsekter er det viktig å vite når de står i blomst.

Våren 2019 prøver jeg å få til ca 20 sorter fiken, på samme måte som jeg i år testet 20 sorter meloner og 25 nye tomatsorter. Jeg fikk til elleve sorter meloner på friland i denne ekstremt varme sommern. Man lærer veldig mye av å prøve og dyrke nye sorter selv. Jeg har ikke tall på de plantene jeg har tatt livet av (for eksempel tre av tre planter av den nydelige småildkvede busken) og de frøene som jeg ikke har fått til å spire. I prioritert rekkefølge har jeg funnet ut at riktig såtidspunkt, jord, vanning (som hovedregel fuktig, men ikke våt), varme, lys og ikke minst tolmodighet er viktig når man jobber med eksotiske og lite kjente planter. Er føene små er det ofte best å ikke dekke frøene med jord, men vanne dem varsom inn i jorden. Skal man lære barn om planter, er søte tomater en god start. Typer som White Currant og Sunrise Bumblebee, er så søte at de smaker mer som bær enn som tomater. Mine barn og barnebarn elsker de tomatene og så sier en av mine døtre at jeg lager verdens beste tomatsuppe. Av melonene jeg fikk til i år, er Jenny Lind den suverent beste. Den og American Golden Honeymoon er mye bedre enn de du kjøper i butikken og så kan de dyrkes på espalier i potte i en varm krok på tereassen. De kan du også ganske lett dyrke sammen med barn.

Blomstene på melonplanter er også meget dekorative, som regel store og gule. De visner snart, men har du nok planter kan kroken på terassen bli en dekorativ blomsteroase om sommeren. Plant gjerne isop, en god krydderplante kalt nordens rosmarin, ved siden av. Isop trekker mer bier og humler enn lavendel. De er rene bie og humletrekkpapiret. Er du litt avansert, kan du jo bygge et humlehotell sammem med barna og lære barna at humlene må vi ta vare på og gi gode livsbetingelser. Dør humlene, så dør menneksene sa Einstein. Jeg har et ganske stort isopbed i hagen og humlene elsker det. Når jeg skulle vanne plantene, svirret humlene rundt meg uten å stikke. Jeg har aldri blitt stukket av en bi eller en humle. I år så jeg forresten for første gang noen av de små norske villbiene som jeg ikke har sett på lenge i isopbedet og endog oppe på terassen.

Noen av mine barn elsker dadler, men jeg synes de blir for søte. Jeg elsker imidlertid fiken, men fiken er som kiwi noe helt annet enn den tørkede du kjøper i butikken. Det er en rekke sorter og smaker, så jeg gleder meg like mye til neste års fikeneksperiment som til fortsettelsen av meloneksperimentet. Tomatprosjektet er avsluttet i den forstand at jeg ikke prøver flere sorter før jeg hører eller leser om en spennende ny sort. Noen av melonplantene ble sådd for sent som frø og de fikk for skyggefull plass i hagen, så de fikk jeg ikke til. Som generell regel er ville planter, kulturarv planter og selvfertile planter mer frøekte enn andre foredlede og selvsterile planter. Der er også de som mener at vi prøver for lite med å så eplefrø (for eksempel kjernene i det eplet du nettopp spiste og som falt i smak). De fleste trærne vil nok produsere uspiselig sur frukt, men du kan også finne en helt ny spennende sort, og da kan du ha gjort det. Uten at jeg har prøvd det, vil jeg anta at det er lettere å få til spiselige epler ved å så frø av gamle norske sorter som Gravensten og Åkerø enn av stener du sår av imprterter epler. Noen mener du kan bli rik av å finne en god ny eplesort. Fersken som jeg har tre sorter av, og aprikoser er ganske frøekte. Dersom du søker på engelsk er et naturlig søk: which fruit trees are true to the seeds? Du kan også søke på samme uttrykk på en video delingsplattform. Enda mer spennende er det med polyembryoniske frø, det vil si frø som gir nesten eksakt kloning av morplanten. Husk at får du uspiselige epler på et tre du sådde fra frø, kan ofte roten og stammen podes med en kjent spiselig eplesort. Visste du at barkpoding av en knopp kan være nok til at du om noen har et godt epletre? Generelt er planter som du har sådd fra frø sunnere enn podede. Det vil jeg nok bli motsagt på, men det er min mening, så om andre leser dette og er uenig, får vi være enige om å være uenig. En av mine lærere var Bjørlykke, en av Oslos beste anleggsgartnere. Han var utdannet på Landbruksskolen på Ås og i tillegg var han mer kunstner enn gartner. Se ikke på min hage. Jeg holder på med innholdsfortegnelsen og har enda ikke begynt på kladden. Av min mor og far lærte jeg også mye om planter, blant annet hvordan min mor omdannet knusktørr lyngjord til fet og næringsrik jord.

Vil du kjøpe fikenplanter til våren, er det viktig å ta kontakt nå, jfr neste artikkel. I april 2019 kan det være for sent. Først til mølla får først malt, siden jeg har begrenset plass og begrenset antall frø. Det samme gjelder de andre plantene som nevnes i neste artikkel. Jeg selger ikke frø, men kun planter som bestilles i god tid før våren 2019.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Bestill planter for 2019 sesongen.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 28 juli 2018. Sist oppdatert 28 juli 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Først til mølla får først malt.

Som beskrevet i neste artikkel har vi noen eksemplarer av mirakelplanten, dvergmoringa til salgs. Det er en tropisk plante som må dyrkes innendørs. Vi kan ikke gi en eksakt pris, da prisen må forhandles individuelt. Store kraftige planter er naturlig nok dyrere enn små skudd. Den som kommer først til mølla får først malt. Det gjelder aller de plantene vi selger og som vi har et begrenset utvalg av og beskrives nedenfor. Gir du en bindende bestilling (avtale) før vi sår frø, kan du være ganske sikker på å få planter til våren / sommeren (for meloner) 2019.

Førti års erfaring med dyrking av tomater på friland.

Våre planter dyrkes ikke hydro- eller akvaponisk. De dyrkes i steril jord når de er små. Større planter dyrkes i en blanding av kompostjord og annen jord. Vi har frø av litt under 50 sorter og i år har vi tomater fra over 20 sorter. Vi tester stadig nye typer og variasjoner i farge, fasong, størrelse og smak (som det ser ut til å være nærmest uendelig antall kombinasjoer av). Kommer vi over nye typer, sjekkes de før vi sår dem og avler frem planter fra åpen pollinerte frø. De fleste av de tomatplantene vi selger er av egenavlede frø som har tålt norsk klima. Noen er kulturarvtomater. Vi kan dyrke tomatplanter for sesongen 2019 på bestilling. Send en epost {(kbleivik@yahoo.com)} eller ring oss [(208 ** 56 ** 319)] snarest mulig og spør om utvalg, antall planter og størrelse. Store planter er dyrere enn små.

Meloner og Squash.

Noen av de melonene vi har dyrket på friland i denne unike sommeren er bedre (søtere) enn de du kjøper i butikken. Meloner kan smake veldig søtt, men inneholder få karbohydrater, så de passer godt i salater og andre retter der man trenger noe søtt, men er redd for kalorier. Vi har sanket frø av noen som er dyrket i år. De bør ha større mulighet for å greie seg i mer normale somre. I neste artikkel skriver vi om en som var moden i midten av juli 2018 og en annen større som bør være klar for innhøsting før første august. Ring å bestill planter nå og du står først i køen til våronna setter inn. Vi har omkring 20 ulike varianter og kan komme til å teste samme antall neste sesong. Den lille med orange kjøtt som smaker som Cantaloup kan spises som et eple, bortsett fra at den er saftigere, sunnere (mindre karbohydrater) og kan høstes før eplene høstes (om sommeren er god). Vi kan ta opp bestilling nå og helt frem til midten av april. Har du drivhus eller bor i en gunstig herdighetssone, bør du ikke ha problemer med å få frem flere av de sortene vi har til salgs. Vi dyrker altså melon- og squashplanter og andre planter på bestilling for sesongen 2019. Vi har mange typer squash i år som allerde er brukt i supper og lasagne sammen med egendyrkede tomater.

Er chilli og paprika eksotiske eller varmekjære planter?

Vi får stadig nye opplevelser med planter. Allerde i mars / april hadde vi modne paprika dyrket under vekstlys inne. Noen av de største plantene ble satt ut på et lunst sted i hagen i april og overlevde. Mai kulde gjør som kjent bondens lader fulle. Kulde kan herde noen typer planter (melonplanter må (merk at vi ikke skriver bør) ikke sette ut på friland når temperaturen og langtidsvarsel viser en minimum nattetemperatur på under 10 grader). Noen tror at stekende sol og skyfri himmel er det beste været å sette ut varmekjære planter i. Vår er faring er motsatt. Det aller verste for varmekjære planter (hertil renges også tomatplanter, chilli og paprika) er vårsol fra skyfri himmel og vind. Det er ihvertfall vår erfaring. Det beste er å sette ut planter om lamngtidsvarselet viser overskyet kombinert med høyest mulig temperatur (gjerne minimum nattetemperatur på over 5 grader). Regn og varme er som regel en fordel for de fleste planter. Så det er ikke dato som er avgjørende for hvordan plantene greier seg i begynnelen, men først og fremst værforhold. Vi satte ut en stor tomatplante som stod inne helt til midten av juni. Selv i denne varme somre var der dager med relativt kald vind og lav nattetemperatur. Andre planter av denne planten som ble satt ut under gunstigere værfohold, har allerede gitt stor avling. Planten med ekstra gode tomater som ble holdt igjen inne i tilfelle nattefrost har nå i slutten av juli ingen avling. Nattefrost kan forekomme så sent som i juni, men det er unntaket i Østfold her jeg bor. Jeg husker en 10. juni for vel 40 år siden. Om morgenen da jeg skulle på jobb, lå det 10 cm nyusnø på bakken. Snøen var våt og borte da jeg kom fra jobb, men minimumtemperaturen den natten må ha vært like over null grader. Vår erfaring er at toamtplanter dør ved minusgrader. Vi har frø av over 20 sorter paprika og chilli, så det er bare å ta kontakt (se ovenfor) om du vil kjøpe planter av spennende sorter som ikke finnes i Norge i følge det vi vet. De fleste finner du ikke i butikken du handler i.

Aji habanero, hva tåler den planten?

Bildesøk på Aji Habanero og du finner en vakker populær Chilli frukt. I år satte jeg ut noen planter i april sammen med valnøttrær (vi har noen for salg som tåler norsk klima) og blåbærplanter (en rekke sorter, men få til salgs da de krever lang utviklingstid, tolmodighet på over ett år - planter kan imidletid bestilles nå for levering om ett år). Valnøttrærne og blåbærplantene mistet bladene. Plantene mente tydeligvis at høsten og vinteren stod for døren etter å ha stått inne i en minimumstemperatur på rundt 20 grader. Chilli plantene skrantet. Nå sist i juli står de med chilli kart, så si ikke at noen planter som vi tror krever ekstra varme kan overleve en vanlig norsk vår. April i år var normal her i Østfold. Sommeren kom i mai. Vi har relativt god erfaring med dyrking av chilli og paprika på friland. En av våre favoritter er Early (som kommer svært tidelig) Jalapeno og Black Jalapeno. Chipotle-chili er en tørket, røkt fullmoden jalapeño-chili, som blant annet brukes i mexikansk Salsa Verde (som betyr grønn og dermed passer kanskje grønn Jalapeno best).

Salsa Verde kan dyrkes av grønne tomater, men blir best av tomatillos som popper opp som ugress i vår hage etter noen års dyrking av denne planten på friland. Tomatillos er lette å få til her i herdighessone 2 / 3 på Jeløya (havvinden kan være sterk og noen ganger kald) ved Moss. Koriander er urten over aller urter i Salsa Verde og i år skal vi prøve med egen dyrket Pipiche (Mexikansk Koriander) med en litt mer krydret smak enn vanlig korriander som du kjøper i butikken. Vi tar også opp bestilling på Pipiche og ulike typer basillikum som vi har spesialisert oss på for sesongen 2019. Igjen, den som kommer først til mølla får først malt. Vi avslutter denne artikkelen ved å vise til et bilde av Hot Lemon chilli som krever ekstran lang vekstsesong.

Den som intet våger intet vinner sier som kjent ordtaket. Selv i den eskremt kalde og våte sommeren i 2017, greidde vi alstå å dyrke Hot Lemon chilli og en rekke andre chilli typer på friland i Østfold. Jeg velger meg april sa Bjørnstjerne Bjørnson. Kanskje ikke uten grunn siden våren allerede kan begynne i april for en så varmekjær plante som Aji habanero (noens favoritt) chilli.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Meloner på friland midt i juli og eksotiske trær fra frø.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 25 juli 2018. Sist oppdatert 26 juli 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

De første melonene på friland ble høstet inn midt i juli 2018.

Jeg har alltid påstått at det ikke er vanskelig å få til meloner på friland i Moss og Jeløya. Sommeren 2018 er nok ikke den mest representative, men i år gjorde jeg noe riktigere enn sesongen 2017 som var mislykket. I 2017 sådde jeg frøene inne i midten av mars. I år sådde jeg dem inne i april slik at plantene var mindre og krftigere da de ble plantet på friland. I fjor stod de for lenge inne og ble lange, tynne og pistrede da jeg plantet dem ut, de første samtidig med tomatplantene. Det er for tidelig. Tomatplanter tåler ned mot null grader. Det gjør ikke meloner. Langtidsvarselet i mai gjorde at jeg kunne plante dem ut rundt 10 mai. Selv om temperaturen noen gange krøp ned mot 8 grader tidelig om morgenen ovverlevde de fleste plantene. Minimumstemperaturen når du planter ut melonplanter bør helst ligge over 10 grader så i en normal sommer må man nok vente til juni før man planter dem ut uten bruk av fiberduk som noen bruker.

Bruk av fiberduk var en blandet opplevelse. Før jeg plantet ut melonene plantet jeg ut noen agrurkplanter. Varmebølgen i mai tok livet av noen planter. De ble svidd ihjel, så du skal ikke bare basse på å legge fiberduk over plantene når det er fare for at morgentemperaturen faller under 10 grader. Du må også fjerne den om dagen i stille vær og stekende sol. Selv i midten av mai ble det for varmt i år. Planten kan altså like godt svi ihjel som fryse ihjel om du ikke følger med. I år har det vært så varm at jeg ikke har trengt noen fiberduk. Jeg har allerede tatt inn en liten kulerund melon som minner om de brasilianske med orange kjøtt du finner i kolonialbutikken. Min sønn og jeg var enige om at en saftigere melon har vi ikke smakt. Den var simpelthen utsøkt, kanskje på grunn av de lange nordiske dagene. Den ble plantet opp i min datters lunere hage ved Vansjø i Moss. Jeg tok alle frøene fra meloen som jeg er usikker på navnet på da det gikk i surr med markeringen i min datters hage. I min egen hage ved sjøen på Jeløya er der i dag den 25 juli 2018 en stor Ha'ogen melon, også kjent som Israel melon som er i ferd med å modenes:

Haogen eller Israel melon

Etter fjerde forsøk ser moringa plantene ut til å trives.

I vinter sådde jeg frø av dverg moringa som skal være sunnere enn blåbær inne. Det er vel ikke for ingen ting at planten også kalles mirakel treet. Frøene ble plassert på varmekablene på badet og de spirte raskt og vokste fort da jeg satte de små plantene under vekstlys. Min sønn rakk og spise bladene av en plante som var ca 20 cm høy. De smakte som en form for salat sa han. Alt på moringa planten er spiselig bortsett fra røttene og den har som kjent mange gode virkninger på helsen. Plutselig døde alle de små plantene. Det samme gjentok seg ved andre og tredje forsøk. Jeg tenkte at temperaturen i min stue som varierer fra en 18 grader og oppover om vinteren var for lav eller at planten som regnes for ¨å være svært nøysom og kan leve i ørkenlignende omgivelser på dårlig jord fikk for mye vann. Mitt fjerde forsøk foretok med å få Moringa til å trives å gro gjorde jeg i sommer. Som tidligere satte jeg frøene på varmekablene og de spirte etter under 10 dager. Straks de første små spirene viste seg, plassert jeg planten ut på terassen. I denne esktremt varme sommeren ser den ut til å trives svært godt, selv om jeg har vannet planten ganske rikelig. Her

Dvergmoringa

ser du en dverg moriga plante til venstre sammen med en fiken plante til høyre og ulike fersken planter i bakgrunnen. Det hevdes at dverg moringa sakl tåle svak frost. Jeg har så mange planter at jeg kan eksperimentere med å ta noen senere inne enn andre når den kalde høstvinden og kuldegradene setter inn i oktober / november. Jeg har tenkt å dyrke en plante inne som stueplante. På neste bildet ser du at en av de 13 ulike drueplantene jeg plantet ut i vår, Regent har fått druer.

Drukart 25 juli 2018.

Siden kultiverte drueplanter vanligvis ikke er frøekte kjøpte jeg 12 små planter fra en som har spesialisert seg på druer. Jeg snakket med ham på telefonene og han sa han har drevet med druer i over 20 år og testet 500 sorter. De 12 ulike sortene jeg kjøpte fra ham er således testet og skal tåle norske klima. Med jernteppets fall åpnet det seg en rekke nye plantforhandlere i det tidligere Soviet unionen. Flere av de som tåler opptil 30 kuldegrader er dyrket i de baltiske stater. Den 13 planten, en villdrue, nærmere bestemt Amur drue som vokser vilt i Amurdalen, dyrket jeg frem fra frø. Den får både hun og hanblomster og er dermed selvfertil. Da jeg satte den ut sammen med de andre plantene, var den mye mindre enn dem. Nå har den nesten tatt igjen noen av de 12 andre plantene som ble plantet ut samtidig.

ser du en av plantene

Frøhvile og hvor lenge kan frø overleve?

Det er kjent at frø av daddel palmer (den såkalte Judean date palm) kan overleve 2000 år eller mer under gunstige betingelser. Dette er ekstremt og langt fra normalen. Heldigvis er de fleste frø orthodokse ("Orthodox") som betyr at de kan oppevares om fuktigheten i frøene er korrekt i kjøleskapet i 5 til 15 år og noen enda lengre i dypfryseren. I den andre enden av skalaen har vi såkalte tilbakevendende (recalcitrant) frø som ikke kan tørkes eller fryses og er derfor svært forgjengelige. Mellom disse to ytterpunktene har vi intermediære ("intermediate") eller mellomliggende frø. For praktiske formål skal alle frø med mellomlagringsegenskaper tørkes til 10-15% fuktighet og deretter lagret ved -10ºC til -20ºC. Jeg oppbevarer slike frø i min private frøbank i dypfryseren som holder 18 kuldegrader.

fleste frøene om vinteren. Noen kan hvile i mange år før de rette betingelsene er til stede og noen råtner uten noen gang å vekkes til live. Et sovende frø er altså i live, men forblir inaktivt og spirer ikke når vi forventer det. Naturlige prosesser, sesongmessige stimuli eller en kombinasjon kan bryte hvilen og stimulere til spiring. Nesten alle frø av trær hviler eller sover for en kortere eller lengre periode. Noen frø går inn i en dyp søvn som må brytes om frøet skal spire. Naturen ordner dette på sin måte. Vi mennesker kan hjelpe eller fremskynde de naturlige prosessene ved forbehandling for eksempel varm eller kald stratifisering og noen ganger begge deler. Svært gjenstridige frø, kan man legge (så) ute og håpe på at vinteren og våren ordner spiringen. Vær imidlertid oppmerksom på at frø ikke trenger spire det første året det er lagt i jorden. Frø har sin egen syklus. For eksempel er det

Mange frø av busker og trær er kjent for å hvile eller sove. Noen frø går inn i en dyp søvn som må brytes for at frøet skal spire. I naturen hviler dekjent at frø av gjenopplivelses eller oppstandelses planten ("resurrection plant") svirrer rundt som en ball i ørkenen og spirer først etter et intenst regnvær

som det kan gå over 100 år før man opplever i en ørken. Så gi ikke oppe med en gang om du har plass til å vente på at det gjenstridige frøet skal spire. Selv om man har fulgt instruksen på frøpakken eller nettet til punkt å prikke og frøet ikke spirer trenger man ikke gi opp håpet. Frøet kan fortsatt være i live, men i dyp søvn. Har du et ghørne av hagen der du kan så frøet, så gjør det og la naturen gå sin gang. Hold øye med frøet enda noen år og se om naturlige temperatursvinginger og naturlige omgivelser til slutt får frøet til å spire. Tolmodighet, riktig forbehandling og optimal vanning er det viktigste om du sår frø av trær. Virker ikke det, får du altså se om naturen selv gjør en bedre jobb med å få frøet til å spire.

Det er alltid en fordel om du vet om frøet er i live. Det kan man ikke alltid vite. Noen frø synker når de legges i vann. Dersom slike frø flyter, er det et tegn på at de er døde og kan kastes. Mange frø av trær må legges i (varmt eller lunkent) vann før de såes eller stratifiseres. Noen frø bør endog legges i kokende vann for å spire. Skraping med fil eller sandpapir av frø med kraftige frøhus som for eksempel steinfrukter vil ofte hjelpe på spiringen. Som vi ser er det mye å passe på når du skal så frø av trær og busker, så derfor er det en fordel å vite hvorden det frøet du har tenkt å så skal forbehandles. Skal det bløtlegges i kaldt, lunkent eller kokende varmt vann noen sekunder, timer eller døgn før det såes og legges i kjøleskapet (kaldstratifiseres)?

Man får sjelden nok kunnskap om hvordan akkurat den typen frø du holder i hånden skal behandles før det såes. Behandles det ikke riktig, vil det aldri spire. Sådybde er også viktig å vite. Små frø skal bare vannes inn i jorden etter at de er lagt ovenpå en riktig sammensatt jord, mens andre frø må dekkes med et lag med jord. En tommelfingerregel (som har sine unntak) er at frøet skal dekkes med et jordlag like tykt som diameteren på frøet. De fleste frø trenger fuktighet, men ikke dryppende våt jord for å spire. Optimal vanning vil si å tilføre så mye fuktighet som det frøet du sådde krever. Noen frø råtner om de vannes for intenst og for ofte. Så hold jorden fuktig (for de fleste frø) men ikke gjennomvåt. Kan du press vann ut av jorden, er den for våt.

Får du ikke gjenstridige frø til å spire, har noen med hell stukket et lite hull i frøkapselen (slik at vann kan trenge inn), filt bort det ytterste av fruhuset, slik at kapselen blir tynnere eller endog brukt en nøtteknekker for å ta ut frøet som ligger inne i steinen som for eksempel mandler og plommer. Det er også kjent at frø som ligger i dyp dvale spirer lettere ved lave temperaturerer på 10-15ºC. De fleste frø i dyp hvile, spirer dårligere ved en temperatur på 20 ° C og over og kan gå inn i en sekundær hvile om temperaturen blir for høy. Da må mn gjenta forbehandling og stratifisering.

Som et eksempel på hvordan jeg fikk gullthorn ("common gorse") til å spire, så helte jeg kokende vann over frøet og ventet et halvt minutt før jeg straks la det i kaldt vann. Deretter sådde jeg frøet som spirte raskt inne. Den vakre planten ble imidlertid kastet i varmkomposten, da den er svarteliste i Norge.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /