Blomsten er vakker, men frukten er bitter.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 29 august 2021.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Lemon tree av The Brothers Four | En av mine favorittmelodier fra ungdommen.

Det er vanskeligere å dyrke sitrus fra frø enn fiken.

Det er ikke alltid lett å dyrke de vakre sitrusplantene man ser på plantesentre hjemme. Fikenplanter mister blader om vinteren og de greier seg fint inne. Sitrusplanter må ha mye lys for å greie seg inne. De trenger også sitrusgjødsel.

Der er nylig opprettet en Face Book gruppe om dyrking av sitrusplanter i Norge. Se der hvordan man lykkes med sitrusplanter i Norge eller still spørsmål om det er noe du lurer på.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Black Malta fiken modnes.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 7 august 2021.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Det lille fikentreet begynner å få moden frukt

Black Malta og Golden Celeste

Brown Turkey og Chicago regnes som de mest hardføre fikensortene. Likevel døde de mange plantene jeg hadde satt ut i fjor høst i melkekartonger. Jeg hadde satt plantene lunt nede i en grop omgitt av høyt ugress og kvister. Likevel overlevde plantene ikke den strenge vinteren. Planten sto i melkekartonger. Muligens hadde de overlevd vinteren om de hadde vært plantet et lunt sted i hagen og vinterisert. De over 30 plantene av andre sorter som jeg hadde inne i et kaldt rom overlevde vinteren.

Planten som er vist i videoen ovenfor er dyrket frem fra en avlegger. Nå begynner den å fylle ut potten, så jeg skal flytte den til en større potte og beskjære røttene om de er blitt for store. Har de for store røtter (noe en plante dyrket fra avlegger muligens ikke har) er tiden å bekjære røttene når planten pottes om. Da vil den også trives bedre inne i et rom med tørr luft. Black Malta regnes også som en av de mer hardføre sortene. Likevle tar jeg ikke sjansen på å la den stå ute i vinter, eller flytte den ut og inn avhengig av minimum nattetemperatur. Hadde jeg hatt flere planter hadde jeg muligens prøvd det. Langvarig tørrfrost er det verste for slike planter som ikke er vant med norsk klima. Plantene kan tåle et par netter med frost, men ikke en lengre kuldepriode.

Dyrking av eksotiske planter i drivhus

Man finner mange gode forslag til drivhus i FaceBook gruppen Drivhus i Norge. Jeg har en nabo som dyrket jordbær inne om vinteren i drivhus. Han hadde også egne bier som bestøvet plantene. Med bedre og bedre solcelleteknologi, blir det også mer og mer aktuelt å dyrke nærreist sunn mat i (drivhus) i Norge. Fiken som kan dyrkes i potter med relativt stor avling, er en høyst aktuell drivhuskandidat.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Dyrking av Kiwi i Norge | Ny facebookgruppe.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 18 Juli 2021.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Kinastikkelsbær eller Kiwi. Mye mer enn den grønne kiwien vi kjenner.

Her er lenken til den nye FaceBook gruppen, Dyrking av Kiwi i Norge.

Kiwi er en vakker slyng eller klatreplante som gir sunn fruk om du har en selvfertil plante eller en hun og en hanplante. Tommelfingerregelen er 10 hunplanter for en hanplante.

Søker du på internet deriblant YouTube finner du mer enn nok informasjon om å dyrke Kiwi. Jeg velger å dele denne videoen.

Her er også en interessant video om ulike typer:

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Black Maltas fiken vokser.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 15 Juli 2021.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Black Malta med fiken

Dette er planten slik den ser ut 15 juli 2021. Den skal få en god plass inne der det er høyt under taket.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Små kirsebærtomater, 6 currant varianter. Hva er problemet?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 21 juni 2021.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

"Verdens største frøsamling av tomater".

Jeg kjøpte frømix av en amerkanske kvinne som påstod hun hadde verdens største samling tomatfrø. Det har hun selvsagt ikke og jeg har ikke verdens største om jeg har kjøpt frø fra mange andre forhandlere i tillegg til henne. Min førsamling er stor. Når jeg har tatt frø av en sort, legger jeg originalposen med før i frøbanken i dypfryseren på -18 grader som skal være den optimale lagringstemperaturen. Det var ikke samlingen jeg ville snakke om i denne korte artikkelen, men om størrelsen på kirsebærtomatene, nærmere bestemt 6 sarte currant sorter:

  • White currant
  • Gold currant
  • Goldrush currant
  • Red currant
  • Hawaian currant
  • Banana currant

White og red currant har jeg mer enn nok frø av, men ikke de andre og jeg fikk veldig få frø fra en forhandler. Så med noen få frø igjen av noen sorter har jeg vært veldig forsiktig med de skjøre tomatsortene i år. Jeg dyrker de fleste tomatsortene på friland nede i hagen, men disse satt jeg lunt inntil veggen på tereassen. Provlemet i år er

Veldig små tomater. Hva skyldes det?

Hvorfor blir tomatene så små i år? Jeg trodde grunnen var for mye bladvekst og kuttet vekke mye løv, men allikevel blir tomatene små som vist i videoen nedenfor.

Andre opplagte grunner er feil gjødsling (for mye nitrogen som produserer løv i stenden for blomster og tomater), for lite vann og lys, for varmt, innsekter og sykdommer. Selv om de fleste dyrkede tomatsorter er selvpollinerende kom det som en overraskelse på meg at dårlig pollinering kan være en annen grunn til små tomater. På grunn av den strenge kulden i årets vinter døde mange av plantene mine, blant annet isop som jeg hadde nede i hagen. Raden av isop jeg hadde stående nede i hagen virket som en magnet eller trekkpapir på humler og andre innsekter og der var ikke mangel på humler, selv oppe på terassen i fjor. I år har jeg knapt sett en humle eller sommerfugl oppe på terassen vel 3-4 m over bakkeplan. Kan det være årsaken til små tomater?

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.


I år får jeg i det minste frø fra de 6 currant sortene, så neste år kan jeg plante dem ut i større antall nede i hagen. Jeg tror neppe årsaken til små tomater er vann og mangel på lys. Flere av de andre sortene som står lyst og lunt på terassen er også små og skulle ikke mangle vann. Jeg har ikke gjødslet noen av plantene siden de står i kompostjord. Jeg skal nå trimme plantene mer, ta vekk tyver og undødig bladvekst, gjødsle dem og så får vi håpe at der kommer flere innsekter i juli. Jeg får mye tomater ned i hagen i år, så jeg mangler ikke tomater og regner med at jeg som i vanlige år kan gi vekk en del til familien.

Dette er eksklusive tomater der noen smaker mer som bær enn tomater. Tomater kan brukes til så mange retter, ikke minst i lasagne, på pizza, i tomatsalat og i tomatsuppe. Italienerne bruker tomater og olivenolje i de fleste retter er mitt inntrykk etter å ha fulgt noen programmer på matkanalen i noen år. Så vil tiden vise om kirsebærtomatene blir større utover sommeren eller neste år. Jeg får finne meg en god pollinator nede i hagen enn isop. Alternativt ta frø hvert år som såes ut når våren er bekvem om våren.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Trøffel som sopprot - Mycelium m.v.

Dette er en kort oppdatering av en eldre artikkel artikkelen med overskrift "Den hvite diamant fra Alba, hvit magi og "hvitveis" på mirakeltreet" lenger nede på denne siden, jfr også første lenke i den semantiske lenkesamlingen.

Semantiske lenker til artikkelen

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

To delikatesser, kiwi bær, grønn kattebusk og physalis peruviana, ananaskirsebær.

Oppdatering 20 november 2020. Kiwi bær frøene har spirt.

Mini kiwi mer presist actinidia arguta hortgem tåler godt over 20 kuldegrader og kan dyrkes i Norge. De velsmakende små grønne bærene mangler de hårete skallet og kan spises direkte. Noen lager også vin av frukten. I Norge kalles denne planten grønn kattebusk.

Jeg har som vist i neste video tatt frø av kiwi bæret som jeg akter å behandle på to måter som vist i videoen. Den ene boksen settes u i hagen og kaldstratifiseres naturlig som bæret som faller på bakken og spirer. Den andre halvdelen av frøene settes under plast først i vunduskarmen på et kaldt soverom deretter litt varmere. Det er viktig å holde disse frøene fuktige, men ikke våte for da drukner de og råtner. Min erfaring er at det nesten er lettere å vanne frø ihjel enn å tørke dem ut så de dør.

Da er frøene sådd. Halvparten såes ute og resten settes inne under plast så frøene holder seg fuktige.

Den jevne nordmann kjenner stort sett en type kiwi, den vi kjøper i butikken. Det er ikke den beste kiwien og ofte er det en B-sortering, da japanerne betaler mer for A-sorteringen som de kjøper opp på verdensmarkedet. Der er også en svært hardfør mini Kiwi slekt som blant annet dyrkes i Sibir. Som med pæretrær, må noen typer bestøves av andre typer. Du kan ha pæretrær som aldri setter frukt. Grunnen er at om du har en hunplante, er der ikke hanplanter i nærheten (nabolaget) til å bestøve hunplanten. Det samme kan gjelde for noen typer kiwi. Hunplanten har altså hunblomster som bærer frukt om de bestøves av hanblomster som produserer pollen. Der finnes selvbestøvende (selvfertile) typer som for eksempel sibirsk Anniki som dermed kan bestøve seg selv. Vanlgvis vil det være sikrere å plante en eller flere hanplanter sammen med flere hunplanter. Der er mange ulike typer sibirsk kiwi hunplanter som for eksempel:

  • Dr. Szymanowski (Actinidia kolomikta)
  • Aromatnaya (Actinidia kolomikta)
  • Edible Landscaping (Actinidia kolomikta)
  • Krupnoplodnaya (Actinidia kolomikta)
  • Matovaya (Actinidia kolomikta)
  • Nahodka (Actinidia kolomikta)
  • Pautske (Actinidia kolomikta)
  • September Sun (Actinidia kolomikta)
  • Vitakola (Actinidia kolomikta)

som alle må bestøves av en sibirsk kiwi hanplante for eksempel Adam (Actinidia kolomikta). Som alle sibirske kiwi typer trives den best i halvskygge eller endog skygge, gjerne mot sørvest.

Du lurer kanskje på om det går an å krysse sibirsk mini kiwi med andre typer mini kiwi, og det går tydeligvis siden der allerede er en krysning, Favorit (Actinidia arguta), mellom en for meg ukjent mini kiwi av typen Actinida arguta med en sibirsk også ukjent type Actinida kolomikta. Siden en sibirsk kiwi hunplante må bestøves av en sibirsk kiwi hanplante, tyder alt på at den kryssede mini kiwien Favorit, er fremkommet ved å krysse en sibirsk kiwi hanplante med en annen ikke sibirsk mini kiwi hunplante.

Han mini kiwi planten Amandus (Actinidia arguta) kan bestøve samtlige av disse hun plantene:

  • Ananasnaya (Actinidia arguta)
  • Arbor-Eat-Um (Actinidia arguta)
  • Berliner Luft (Actinidia arguta)
  • Bojnice (Actinidia arguta)
  • Fresh Jumbo (Actinidia arguta)
  • Cherry Bomb (Actinidia arguta)
  • Cinderella (Actinidia arguta)
  • Dumbarton (Actinidia arguta)
  • Frenchman's bay (Actinidia arguta)
  • Jade (Actinidia arguta)
  • Julie (Actinidia arguta)
  • Geneva (Actinidia arguta)
  • Jumbo (Actinidia arguta)
  • Ken's Red (Actinidia arguta)
  • Kiwei Rouge (Actinidia purpurea)
  • Kokuwa (Actinidia arguta)
  • Marmelada (Actinidia arguta)
  • Meyer's Cordifolia (Actinidia arguta)
  • MSU (Actinidia arguta)
  • Petermann (Actinidia purpurea)
  • Purpurna Sadowa (Actinidia purpurea)
  • Red Jumbo (Actinidia arguta)
  • Rote Potsdamer (Actinidia arguta)
  • Rogów(Actinidia arguta)
  • Super Jumbo (Actinidia arguta)
  • Twist (Actinidia arguta)
  • Verona (Actinidia arguta)
  • Urodnaya Michurin (Actinidia arguta)

Der er også noen selvbestøvende mini kiwi planter som for eksempel:

  • Issai (Actinidia arguta)
  • Kokuwa (Actinidia arguta)

Den mest vanlige kiwi sorten (da snakker vi ikke om mini kiwi), er Hayward (hunplante) som bestøves av Tomuri (hanplante). Atlas er en annen hanplante. Boskoop og Jenny er selvbestøvende (selvfertile). Så har du kjøpt en plante av Hayward, er det ikke rart om du ikke får frukter om der ikke er en hanplante i nærheten. Du trenger ikke like mange hanplanter som hunplanter. Regn gjerne med en hanplante per 10 (5) hunplanter på friland (i drivhus). Merk at du ikke uten videre kan ta med deg eller importere planter fra utlandet (Lenker til flere artikler i den semantiske lenkesamlingne).

Som vist i denne videoen (se semantiske videoer til slutt i artikkelen) er det fullt mulig å dyrke hardføre (spesielt mini) kiwi planter på friland ikke bare i England, men også i Norge. Typen vist i videoen er mini kiwien Issai som er selvfertil (selvbestøvende). Leser du på nettet, vil du se at det er mange som får kiwi planten til å gro, og sette blomster uten å gi frukt. Planten, en han eller en hun plante er endog brukt som prydbusk. Søker du på youtube, vil du også se at der er mange viedeoer fra Øst Europa og der virker det som de får den til. Som vist i den neste videoen (se semantiske videoer til slutt i artikkelen) er der noen meget hardføre mini kiwi arter, Actinidia arguta. Den sibirske mini kiwien, Actinidia kolomikta, er sikkert minst like hardfør. Dermed må man plante minst to planter for å få frukt. For en vellykket kiwi kultur, er en humusrik dyp jord ideell. Tung leieholdig jord er det verste, mens lett sandholdig jord ikke vil oppfylle vannbehovet til kiwi planten. Kiwi liker svakt sure miljøer og burde dermed trives der det før har stått grantraær. Optimale betingelser er Ph verdier i området 4,5 til 5,5. Faller Ph verdien mye under det må jorden tilsettes kalk. Jorden kan godt tilføres torv (om man ikke har annen jordforbedring). Sibir mini kiwi trives som beskrevet ovenfor best i halv og helskygge og kan gjerne såes mot sydvest. Ut fra det forfatteren av denne artikkelen har lest i ulike artikler på nettet, vil annen mini kiwi og vanlig kiwi tries best ved å plantes i nord syd retning. Planten er en slyngplante. En 2 meter høy T i hver ende av en rad, strekkes gjerne med streng eller wire (ståltau) med 30 cm avstand mellom strengene. Det er ypperlig å la hanplanten vokse ca 30 cm over hunplantene, slik at blomsterstøvet føres med vinden ned på hunplanten. Kiwi kan plantes opp langs en vegg med et espalier eller som passe høy alé, der plantene danner et tak som fruktene henger ned fra. Da går man under taket og plukker de modne fruktene. La deg også inspirerer ved å bildesøke på det tyske begrepet "Unter den Linden". Taket i aléen må selvsagt ikke være så høyt at det gjør det arbeidskrevende å plukke kiwi bærene. Merk at mini kiwi har glatt skall så de trenger ikke skrelles som den kiwien du kjøper i butikken. Du spiser dem altså med skallet på. Mange planter er frøekte, men ikke kiwi. Sår du kiwi frø får du altså en annen plante som kan variere svært mye fra morplanten. For noen arter vil du kunne oppdage at det spirer to planter fra et frø. Det skal du være særlig oppmerskom på, da den første og største planten som spirer kan være en kloning av morplanten. Dette kalles polyembryonisk formering. Vi har skrevet en artikkel om polyembryonisk formeringKulturArvPlanter.no. Den klonede planten fra morplanten, kan til tross for samme genmateriale være en bedre plante enn morplanten. Blant annet skriver noe om at den kan ha bedre immunforsvar enn morplanten. Jeg er ikke botaniker så jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte om det er riktig.

Semantiske lenker til artikkelen

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Polyembryonisk formering eller "frøkloning" av steinfrukter.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 30 juli 2020.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Jeg knekker alltid frøhus av gode steinfrukter.

Jeg vet ikke om norske botanikere har et annet navn for polyembryonisk formering av planter. Søker du på uttrykk som

  • polyembryonisk
  • (får du spørsmål om du mente polyembryonic)
  • polyembryonic
  • polyembryonic seed
  • polyembryonic fruit
  • polyembryonic fruits example
  • polyembryonic plants

får du er rekke interessante treff. Det er bare å grave dyperer og utforske en plante / frøverden som ser ut til å være lite kjent i Norge. De fleste nordmenn vet hva filipine er.

Når en nøtt inneholder to frø, kalles det filipine. Vanligvis har nøtter ett frø.

Filipine er også en lek. Når man finner en nøtt med to frø, så spiser man den ene selv og gir den andre til en man vil leke filipine med. Så gjør man en avtale om et tidspunkt, for eksempel neste gang man møtes.

Så er det om å gjøre å si «filipine» først til den andre etter det avtalte tidspunktet. Den som sier filipine først, vinner en premie man er blitt enige om.

Fra et botanisk og landbruks synspunkt er dette interessant og et relativt stor felt i utenlandsk plantedyrking. Sår man for eksempel de to frøene

man finner inne i frøhuset til en plomme, fersken, nektarin eller aprikos, vil ofte det frøet som spirer først og blir kraftigst være nær identisk med morplanten. Det er det jeg personlig kaller "frøkloning" av planter.

Av søkene ovenfor vil du oppdage at der også er andre planter som ofte har flere frø i samme frøhus, for eksempel sitrusfrukter. Mango kan ha mange frø i samme frøhus som vist i siste video nedenfor. Så sår du frø(hus) av sitron, appelsin eller lime og der kommer to planter fra samme frø, har du som regel en polyombryonisk plante du bør behandle med største forsiktighet om du vil ha mest mulig frøekte formering. Frø av sitrusfrukter skal helst såes med det samme. De er blant de frøene som dårligst tåler oppbevaring, mens frø av plommer og andre steinfrukter ofte skal ha en periode med kaldstratifisering i kjøleskap eller ute i hagen.

Min egen erfaring med noen frø er at man får de beste plantene ved å så frøene direkte på friland om høsten. Jeg bor i herdighetssone 2 så jeg vet ikke om det gjelder de som bor i kaldere soner. Brysomme frø som man ikke får til å spire etter kald eller varmstratifisering (noen frø trenger begge deler), kan man ofte få til å spire ute om man gir frøene de rette forutsetningene. De forutsetningene kan variere fra plantesort til plantesort, så man må undersøke hvilke forutsetninger som er best for ulike plantesorter.

Knekk gjerne plomme, fersken og aprikossteiner sammen med ditt barn og så begge om dere finner to frø i samme frøhus. Om noen år kan dere da ha gode plommer på et tre som smaker nesten likt den gode plommen dere kjøpte i butikken. Det samme gjelder som nevnt andre steinfrukter og sitrusfrukter. Mango kan gi mange frø i samme fruhus som vist i denne videoen.

Oppgave:

Kan du etter å ha sett denne siste videoen avgjøre hvilke av de to frøene vist i min video ovenfor som er mono- og hvilket som er polyembryonisk? Spirer begge, skal jeg gi deg svaret om noen år om jeg husker det.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Fikenprosjektet fortsetter og noen hardføre sorter plantes snart ut som hekk.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 3 Mai 2020.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Fiken som snart plantes ut som hekk.

  • Brown Turkey
  • Chicago
  • En hardfør fra Canada.
  • Black Madeira
  • Black Malta ((Golden) Celeste?)
Siste videoer fra YouTube.

Frø av andre sorter vinteriseres til høsten.


De fleste andre jeg har fått til fra frø, er kjøpt i Tyrkia, så man kan jo drømme om dette.

En svart og hvit sort er kjøpt fra Ukraina, mens "Madeleine des 2 saisons" som jeg gredde å vanne ihjel er kjøpt i Frankrike. Jeg får prøve en gang til å være mer forsiktig.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Vinterisering av planter.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 29 September 2019. Oppdatert 2 November 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

En plante er ikke død før den slipper roten.

Nedenfor har vi skrevet om Moringatreet også kalt mirakeltreet mest på grunn av bladenes helsebringende effekter. Vi kunne like gjerne kalt det forundringstreet, da det kan miste alle blader å se gangske dødt ut flere ganger i løpet av et år. Det er et semi-ørken tre, så det egner seg nok ikke for dyrking i Norge uten at man greier å gjenskape et lignende miljø inne eller i vektsthus. Den ekstremt varme sommeren 2019 greidde alle trærne seg godt ute på terasssen, men de fleste slapp bladene da de kom inn. Jeg trodde de var døde så jeg kastet dem i komposten. Uansett, med begrenset plass inne, så har jeg hele tiden tenkt å ha kun to planter igjen som jeg skulle la overvintre i potte inne. De to plantene jeg hadde igjen så også ganske døde ut etterhvert, men med lengre dager voknet de til liv igjen våren 2019. De står nå ute på terassen, men har ikke vokst noe i denne våte sommeren. De har grønne blader så jeg tar dem inn straks det er fare for nattefrost. Min erfaring er at dvergmoringa treet kan miste blader flere ganger og livne til igjen. Når et tre mister blader om høsten, går det inn i vinterdvale som er en mer eller mindre dyp søvn der treet går på sparebluss og nesten ikke tar til seg næring. Det slutter og vokse og livner først til live med mer varme og og lengre dager. Jeg overvintret moringatærne unde vekstlys, men det er kanskje unødvenidg og tar opp plass under vekstlyset. Moringatreet skal unne tåle svak frost, men det har jeg ikke tenkt å prøve med de to små plantene jeg har igjen. Jeg kommer til å plassere dem mørkt i et rom der temperaturen varier mellom 10 og 15 grader om vinteren og nesten ikke vanne dem.

Noe av det samme har jeg opplevd med de mange fikentrærne jeg har, ca 20 sorter. Vanner du dem for mye blir de gule og kan dø. Fiken er en Middelshavsplante som er vant med lange tørkeperioder. Omsider har jeg funnet ut at fikentreet ikke trenger vannes oftere enn ca hver 10 dag nå om høsten, kanskje enda sjeldnere, særlig om det mister bladene og går i dvale.

Jeg vet ikke hvor lenge det kan greie seg uten vann om det vinteriseres. Ut fra det jeg har lest på nettet er det flere måter å overvintre de meste eksotiske finkentrærne på inne. En metode er å sette det under vekstlys om du har plass, men det kan like gjerne settes i et mørkt og kaldt rom der temperature ikke overstiger 15 grader og ikke faller under frysepunktet. Står det for varmt, skjer det samme som med tomatplanter som står varmt med lite lys. Det kan fortsette å vokse og bli langt og spinkelt. Dermed burde den idelle overvintringstemperaturen være 7 til 8 grader celsius for de mer varmekjære fikensortene. Mer hardfør fiken som Brown Turkey, Celeste (Black Malta) og Hardy Chicago tåler sikkert norsk vinter i H2 sonen der jeg bor. Black Madeira som jeg har noen planter av, kan muligens ligne Black Malta som er ganske kuldetolerant, men ikke så hardfør som Brown Turkey. Jeg har lest at noen fikensorter kan dø helt tilbake, men komme seg fra roten og gi frukt neste sommer. En generell regel er at jo større planter du setter ut, jo bedre vil de greie seg. Dermed vil jeg prøve meg fram. Siden jeg har så mange Brown Turkey planter og en hardfør sort jeg kjøpte fra Canada (også det muligens Brown Turkey) har jeg plantet dem lunt i bakgården der jeg i år fikk fin avling av 13 druesorter. Jeg gjør dermed et unntak og setter ut to små planter som for all del ikke må beskjæres. En annen generell regel er at et fikentre som får utvikle seg som en busk er mer hardfør enn et som beskjæres. Det er også fint om det står sammen med andre (ikke antagonistiske) planter og dekkes med lauv og kvister. For å teste hva disse to sortene tåler vil jeg ikke dekke dem til mer enn det om det da ikke skulle bli en ekstra kald vinter. En vinter med mye snø er også å foretrekke, da snø isolerer plantene. Så kommer det tidelig mye snø før barfrost, er det bare en fordel. Jeg kunne vært enda mer forsiktig og lagt et teppe eller annen beskyttelse over plantene når kudegradene kommer. Det gjør ikke med disse to hardføre sortene.

Hvordan bekjempe frosten og overvintre noen eksotiske planter.

Kan man dyrke eksotiske planter i Canada, kan man også gjøre det i Norge ihvertfall i drivhus og i vinterhage. Men fiken som denne artikkelen dreier seg om kan dyrkes i potter på tereassen og tas inn om vinteren. Den trenger ikke tas inn i huset og settes under kunstig lys. Fikentrær går i dvale om de settes kaldt og mørkt inne, i en garasje eller i en kjeller. Som en grov tommelfinggerregel tåler ikke fikentrær under 3 minusgrader, særlig over en lengre periode. Da må du dekke dem til eller sette dem et sted der temperaturen ikke faller under tre kuldegrader. Noen legger dem også i egne kasser ute eller velter dem ned i en grøft og dekker dem med kvister løv og annet isolerende materiale. For noen sorter er det stor forskjell på 10 og 3 kuldegrader. Fikkentrær setter ikke frukt neste år om de står varmt hele vinteren igjenom. De trenger en kald periode for å sette frukt neste sesong. Noen hardføre sorter som

  • Brown Turkey
  • Celeste (Black Malta)
  • Chicago
  • Ventura
kan stå på friland i de varmeste delene av landet. Jeg har lest at Brown Turkey kan tåle nedtil -25 C, men har ikke prøvd selv. I år lar jeg alle planter bortsett fra 2 overvintre innendørs. To små planter (Brown Turkey og en annen hardfør sort) som jeg har flere av har jeg plantet ut i bakgården, omgitt av jordbærplanter. Det blir neppe under 15 kuldegrader her jeg bor, så det er et eksperiment for å se om de overlever vinteren. Større planter tåler mer, så jeg burde ventet til trærne var større for en mer pålitelig test. Fikentrær som får utvikle seg som en busk og står inn mellom andre planter tåler mer enn et tre med ubeskyttet rett naken stamme. Antalgelig har fikentreet vært tildekket (vinterisert) om det har tålt -25C:
So, just how cold hardy are fig trees? Well, you can cultivate cold hardy fig trees in areas where the minimum winter temperatures do not dip below 5 degrees F. (-15 C.). Keep in mind, though, that stem tissue can be damaged at temps well above 5 degrees F., especially if it is a prolonged cold snap.

Kilde (det anbefles å lese den artikkelen.

Du finner mer om vinterisering av fikenplanter i videosamlingen.

Klimaet blir varmere, så ikke alle eksotiske planter trenger å dyrkes i drivhus eller vinterhage. Har du mange planter, kan du ekseperimentere med å sette noen ut om våren. Men husk at det er noe helt annet å sette ut et tre som er i dyp dvale uten blader og en plante som har stått inne og fått små blader. En plante som har fått skudd eller små blader bør ikke settes ut før faren for frost er over. Det er heller ikke bra og sette planter ut i skarp vårsol med vind. Er faren for frost over, anbefaler jeg at du setter dem på et skyggefult sted til å begynne med. Dyrker du tomater på friland, har du kanskje opplevd at bladene svis om plantene settes ut på varme vårdager med vind selv om siste frostnatt var i april og du nå er i midten av mai. Behandle fikenplanten på samme måte når du setter dem ut om våren og de har fått blader. Som nevnt krever fikentrær en kald periode for å få frukt neste sesong. Små planter dør lettere enn store så ikke prøv å ha dem ute om vinteren før de er et par år gamle og godt tildekket. Følg med på værmeldingen om du kan og dekk planten ekstra om vinteren blir ekstra kald. Noen planter kan tåle en kortere periode med frost, men ikke en lang period. Så prøv deg frem om du har mange planter. Som det fremgår av videosamlingen (se semantiske lenker nedenfor) er det lett å klone fikenplanter som er hovedfokuset i denne korte artikkelen.

I videoen nedenfor vises fire metoder å bekjempe frosten på

av en som bor i Florida. Der er også moringatreet nevnt, men den metoden passer neppe på moringa i norsk klima, men den kan passe på fiken og andre planter som tåler flere kuldegrader. Før du benytter de metodene som er vist i videoene ovenfor og nedenfor, må du vite hvor mange kuldegrader den planten du vil overvintre ute tåler. Har du mange (fiken)planter som meg, kan du prøve deg frem.

Den som intet våger å eksperimentere og feile og feile, vinner aldri. Før drivhusenes inntog i Norge, lagde man en varmbenk ved å legge (varm)komposten under jorden. Han har ihvertfall ikke problemer med å dyrke granatepletræer der det er frost. Jeg har 9 små planter av granateple som gror inne. Jeg får prøve å sette dem ut til høsten og se om de overlever om jeg pakker dem godt inn og beskytter jorden med (isopor?). Dersom den lille planten du plantet ut dør, er det ikke sikkert at den ikke kan vokse i hagen din. Første år er mest kritisk og da må noen planter beskyttes:

Her er en video om dyrke tropiske frukttrær i klimasoner med vinterfrost:

Jeg dyrker mange trær fra frø, fiken, aprikos, fersken, persimon hvor noen tåler norske vinter her i herdighetsone 2. Ferskentrærne greidde vinteren 2018 fint uten noen form for beskyttelse. Noen av dem er allerede en meter høye, så vi får se om de blomstrer om et par år og får frukt.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Avokado innendørs, i vinterstue eller på friland?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 30 mai 2019. Oppdatert 11 oktober 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Avokado som tåler frost - kan de dyrkes i Norge?

Der finnes avokado som tåler 15F som tilsvarer -9.4 grader celsius. Der er vel ingen steder i Norge man ikke risikerer lavere effektiv temperatur enn - 9 grader, så generelt kan ikke avokado dyrkes ute i Norge. Man kan imidlertid vinterisere planten og følge med på langtidsvarsel. Å vinterisere panten vil si alt for å sette den i en garasje, innendørs eller endog ute i de laveste herdighetssonene.

Merk at med kald vind, blir den effektive temperaturen lavere enn det termometeret viser, så selv om det påstås at det finnes hardfør avokado som tåler -9 kuldegrader, er det ikke sikkert at de vil tåle null grader og iskald vind. Det er en erfaring jeg har gjort med andre planter, særlig tomater som jeg har dyrket på friland i 40 år uten problemer. Men det begynte med frø kjøpt i Norge. Da jeg begynte å kjøpe eksotiske tomater, for eksempel currant tomater som jeg tester 6 sorter av i 2019 på nettet oppdaget jeg at noen er veldig skjøre.

Jeg har over 200 sorter tomatfrø og de fleste plantene jeg hart satt ut trives utmerket. Det gjelder også noen av de jeg har satt på min vindfyltdte terasse. I den ekstremt varme sommeren 2019 hadde jeg ingen problemer med å dyrke white currant tomat på terassen. De tomatene er så søte at det minner mer om bær enn om tomater. Derfor tester jeg i 2019 gold, goldrush, banana, hawaian og red currant. Men currant plantene trives ikke på den vindfylte tereassen. Forhåpentligvis får jeg testet alle i år. Hvis ikke må jeg sette dem på et mindre vindfylt sted neste år eller plante dem ut senere. Det er 30 mai og melonplantene mine står fortsatt inne. De settes ikke ut før langtidsvarselet viser en minimumstemperatur over 10 grader. I fjor fikk jeg til over 10 melonsorter på friland her ved sjøen på Jeløya. Så alt er relativt. Erfaringen er altså at man må følge med og i det minste ha fiberduk som man kan legge over plantene om værmeldingen er dårlig.

Men hvor skal vil finne hardføre avokadoplanter?

Dersom du studerer videoene i videosamlingene som følger med denne artikkelen, vil du se at man amerikanerne er heldige som har så mange steder de kan kjøpe planter. Det er ikke så lett i Norge. De plantesentrene der du kan kjøpe planter som kan dyrkes innendørs har ikke den hardføre typen som er omtalt i vidoene. Folk flest kan ikke importere planter med rot. Du kan heller ikke importere barrot planter som ikke har vært i kontakt med jord. Men du kan ta ut steinen av avokadoen du kjøper i kolonialbutikken eller du kan kjøpe avokado frø på nettet. Er du heldig finner du kanskje frø av den hadføre sorten du leter etter.

Men er avokado førekte? Vi har skrevet om førekte, rotekte og polyembryoniske frø andre steder. Er de frøekte kan det ta opptil 10 år før du kan høste avokado. Det har ikke alle tid til, men du kan ta med deg avkuttede grene fra utlandet og pode dem inn på et tre du har dyrket frem fra frø. Denne vidoen handler om langt mer enn om avokado. Avokado nevnes ikke før 22.50 ute i sendingen. Han nevner noe om frøekte, men man blir ikke klok av det han sier

Der er subtropiske planter som er frøekte, for eksempel passionfrukt som du kan dyrke i vinterhagen om du ikke lykkes med avokado.

Ved å studere de andre videoene i samlingen lenket til ovenfor, virker det som om avokado ikke er frøekte, så skal du dyrke dem frem fra frø ville jeg prøvd med en rekke sorter fra ulike frøhandlere og se om man lykkes. Let etter frø av hardfør avokado eller meksikansk avokado. Det beste er om du får kjøpt den planten du ønsker fra et plantesenter og dyrke dem inne eller i vinterhagen. Min erfaring er at fikenplanter kan stå inne uten vekstlys, men trenger avokadotreet så mye lys at det må stå under vekstlys inne om vinteren? Det må du vite om du går i gang med et avoikado prosjekt inne eller i vinterstuen.

Merk at avokado også trenger spesiell jord (sandholdig skal være bra) og gjødsel. Som alltid er det mange faktorer som avgjør om man lykkes med en vanskelig planter. Mislykkes man med en faktor, for eksempel en hunplante uten hanplante som bestøver hunplanten, feil jord eller for mye vanning får man ikke frukt. Uansett ville jeg bare prøvd hardføre avokadotrær som jeg har overskudd av og som jeg har lykkes med i vinterstuen som frilandsplanter (med vinterisering). Det er frustrerende om 10 års atbeide er forgjeves. Det kan virke lett om du studerer feil videoer på en videodelingsplattform eller leser feil artikler. Denne korte artikkelen hjelper deg et stykke på vei. de siste og kanskje viktigste må du ta selv. Alt som virker lett trenger ikke være det.

Kanskje lett å dyrke frem fra frø, men hva får man?

Avokado er en tropisk plante som opprinnglig kommer fra regnskogen. Av de typene som finnes i dag, skal den meksikanske være mest hardfør. Selv om man får til den type fra før, trenger man ikke lykkes med å dyrke frem trær som bærer frukt. Avokado skal ikke vannes for ofte. Man opplever lett rot- eller stammeråte som gjør at treet dør om man ikke følger med og gjør ting riktig.

Og dersom man satser alt på et par planter, må man vente over 10 år på frukt som ikke trenger være god. Den kan smake like dårlig som et surt og bittert villeple. Da sitter man igjen med et ubrukelig tre som i beste fall kan brukes som rotstokk for avokadoavleggere man har fått fra en plante som bærer god frukt. Et villepletre er ikke ubrukelig. Det kan brukes som rotstokk til poding eller pollinator for de andre epletrærne du har i hagen.

Mitt siste råd: Det er muligens lett å dyrke avokado fra en plante man kjøper på et plantesenter, men du må ha tolmodighet og gjøre det riktig. Toppen på latskap er å gjør alt riktig første gang. Start ikke med frø som det tar over 10 år å dyrke frem til et tre som bærer uspiselig frukt. Det meste av det du trenger å vite finnes på nettet, men dersom du havner på et nettsted er de selger blå jordbær har du mest sannsynlig kjøpt katta i sekken. Da er et nettsted som selger rosa blåbær mer seriøst.

En avokado eller et eple om dagen?

Vi er lært opp med at et eple om dagen holder en doktor borte. Epler og fiken, som vi skriver om nedenfor, er sunne bortsett fra sukkerinholdet. Det er uansett bedre å spise et eller to epler om dagen enn drikke et glass eplejuice. Når du spiser frukten får du i deg fiber, mineraler og vitaminer som også finnes i juicen. Juice har imidlertid som regel høyt sukkerinnhold. Fiberet i fiken er sundt, men ikke sukkeret for de som er overvektige eller forbrenner lite sukker.

Det er hevdet at fem om dagen er bra for helsen din. Med det menes at inntak av 5, frukt og grønnsaker om dagen er bra for helsen din. Det aller beste er kanskje seks om dagen der avokado alltid er med for de som tåler den. Som alltid er der noen som ikke skal pøse i seg avokado, så går du på medisiner eller har en eller annen sykdopm bør du først sjekke med legen din om avokado er sundt for nettopp deg.

Fikk jeg kniven på strupen og måtte velge mellom et eple eller en avokado om dagen, ville jeg velge avokado. Begge deler kan være enda bedre for helsen din, men husk at fruktsukker i seg selv er like skadelig for helsen din som annet sukker. Avokado har det til felles med løvetann at den skal være veldig bra for leveren. Sjekk med legen om du har leverproblemer.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Fiken i Norge?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 30 November 2018. Oppdatert 27 april 2020.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Fiken kan dyrkes som prydtre innendørs og noen endog på friland.

På bildet

Fiken, Green Ischia

ser vi en fiken, Ficus Garica, Green Ischia sommmeren 2018 som ble sådd som frø inne i slutten av november 2017. Frøene ble lagt i bløt et døgn før de ble sådd. Green Ischia, også kalt Verte, har blitt dyrket i århundrer i Europa og produsererer bedre i korte vekstsesonger enn de fleste andre fikensorter. Planten som har vokst enda litt står nå i et sørvendt vindu innendørs og trives bra, med store grønne blader. Planten til venstre er et lite dverg-moringa tre (se neste artikkel) mens treet i bakgrunnen er et av tre sorter fersken trær.

Nå våren 2019 har jeg en rekke små fikenplanter av ulike sorter (hvite, sorte, purpur) som er flyttet fra vekstlyset til vinduskarmen. Minst to av sortene skal tåle norske vinter. Plantene er inokkulert med mycel av hvit trøffel som jeg ikke vet om utvikler seg. Det får vi håpe, ettersom symbiosen mellom trøffel og planter er til fordel for såvel plante som trøffel. Planten gir sitt overskudd av sukker og karbon til trøffelen og får vann og andre næringsstoffer tilbake. Mye mer om dette i neste artikkel nedenfor (starter i avsnittet med overskrift Snyltere eller en vinn vinn situasjon).

Som vist i neste video er ofte det enkle godt nok og noen ganger er godt nok best.

En annen fikenplante står under vekstlys og er ikke noe bedre enn den som står i stuevinduet. Fiken egner seg godt som potteplante og beskjæres planten riktig, kan en enkelt plante gi opptil 10 kg frukt. Bortsett fra sukkerinnholdet, er fiken en sunn frukt på grunn av det høye vitamin- og fiberinnholdet. Alle de tre plantene på bildet i innledningen ble sådd inne fra frø på ulike tidspunkt. Ved å legge frøene i et fuktet papirhåndkle i en plastikkpose. Nå har jeg forbedret denne metoden, som gjør at jeg kan ha tusenvis av frø til spiring samtidig i kjøleskapet.

Muligens kan metoden forbedres ytterligere ved å spraye frøene med gurglevann (hydrogenperoxide) for å unngå at de infiseres med sopp og mulddannelse. Jeg har ikke prøvd det, så styrken på forholdet vsann / gurglevann som kan kjøpes på apotektet, må du prøve ut selv. Min erfaring er at frø spirer selv om det dannes litt gurr inne i plastposene.

Jeg har observert at om du vil legge frø av steinfrukter til spiring og benytte metoden som er forklart i neste video, så kan du oppnå raskere og sikrere spiring ved å

  • Knuse steinen og ta ut frøeet. Vær forsiktig så frøet ikke skades.
  • Deretter legge frøet i (lunkent) vann fra 6 opptil 48 timer. Sjekk hva som anbefles for ulike sorter.
  • Deretter legge det på tørkepapir som beskrevet i videoen og legge posen i kjøleskapet om frøsorten skal kaldstratifiseres..
  • Noen sorter som for eksempel oliven skal ikke kaldstratifiseres. Best spiretemperatur for olivenfrø er ca 12 grader.
  • (Etter noen (ca 6?) dager varsomt skolde av eller lage et lite hull i det tynne skallet / hinnen som omgir frøet.)
  • Frøet må ikke skades og etter at det kommer til syne (ofte hvitt under brun hinne), må det legges tilbake til der det ligger til stratifisering.

Baggy metoden er forklart i detalj i denne videoen:

Improved paper towel and baggy method for germinating seeds

Det er meget lett å ta avleggere av fiken. Jeg har tatt noen som stakk ut fra stammen og plantet dem i potter. Det ser ut til å være like lett som å ta avleggere av tomatplanter. Hardvedstiklinger kan tas som vist i de neste to videoene. Tas de på riktig tidspunkt, kan de stikkes rett i jord.

Noen mener fikentrær bør bekjæres som en busk. Høyden bestemmer man selv. Neste video viser det man kunne kalle skålbeskjæring. Med det menes at man lar treet få et åpent senter der luft strømmer gjennom og solen kommer til. Treet får form som en skål eller bolle.

Her er en som kan hjelpe deg å avgjøre om du skal beksjære fikentreet som tre eller busk. Busk fortrekkes av noen i kaldere klima, da grenene kan beskytte stammen.

Neste video går grundigere inn på beskjæring av epletrær. Den går grundig gjennom ulike beskjæringsmetoder. For mange år siden snakket jeg med en anleggsgartner som sa at når du har beskåret frukttrærne dine, skal det se ut som din verste fiende har gått løs på trærne dine med sag og beskjæringssaks. Det vil du forstå er en ganske god beskrivelse når du tar deg tid til å se denne videoen. Den bør sees om og om igjen, så du ikke glemmer prinsippene. Riktig beskjæring kan øke såvel kvantum som kvalitet på avlingen din.

Beskjæring av frukttrær er mer en kunst enn en vitenskap og du bestemmer som sagt selv hvor høye frukttræarne dine skal være. Du kan også selv bestemme form som avviker fra den som er vist i videoene ovenfor. Jeg har sett epletrær beskåret som en parasoll som man kan sitte under om sommeren. Det kan være like bra så lenge du gir grener luft og lys. Noen beskjærer frukttrærne om sommeren i juli (sommerbeskjæring) mens andre beskjærer dem i januar (vineterbeskjæring). Noen kombinerer begge metodene, dvs. at de beskjærer såvel om vinteren som om sommeren. Ikke glem at du kan klone trær og busker ved hardvedstiklinger. Som vist i denne videoen

er det lettere enn du tror. Det viktigste er å ta stiklingene på riktig tidspunk, sette dem i vann. Noen bruker rothormoner, men som vist i videoen ovenfor trenger du ikke det. Noen stikker stiklingene driekte i en potte med sand. Da er det best å ta stilkingene om høsten like etter at bladene har falt av ved høstbeskjæring. Stiklinger må ikke settes direkte i sålys. Setter du dem ute, må de plasseres på et skyggefult sted. De kan overvintre. Jeg dekker dem da godt til med løv og gress.

Det er viktig å begynne å forme og arrangere treet mens det er ungt. Da bestemmer du også hvor høyt de første grenene skal begynne, hvilken retning de skal peke i og hvor høyt du vil ha treet. Noen foretrekker å la frukttrærne bli ca 2 meter høye. Da kan du plukke frukten direkte fra bakken uten å bruke gardintrapp eller stige. Dersom treet dyrkes i en potte, vil rotutviklingen hemmers om potten ikke er så stor. Dermed får du et dverg- eller semi-dvergtre som kan gi mye frukt på et begrenset areal om du optimaliserer veksten, dvs. beskjærer treet riktig. Noen mener at du skal være varsom med å gjødsle frukttrær, da det hemmer rotutviklingen ettersom treet ikke trenger grave dypt etter næring. Noen frukttrær liker mye nitrogen og da kan det være naturlig å dyrke nitrogenfikserere som russisk oliven eller sølvbusk i nærheten. Det er en vakker blikkfanger som gir spiselig frukt. Russisk oliven er lett å dyrke fra frø.

Jord, potter, vanning og gjødsling.

La oss begynne med gjødsling. Jeg er ikke spesialist på alle typer trær og busker, så undersøk den planten du har, hvordan den skal behandles. Trær og busker trenger som en generell regel veldrenert jord. Sett ikke frukttrær i ren leirjord. Det er min erfaring at den trives de ikke i. Noen frukttrær skal ikke ha gjødsel de første årene om du setter dem i næringsrik veldrenert (og gjerne dyp jord). Grunnen er at røttene skal utvikle seg og trenge dypt ned i jorden etter næring. Trær med dype kraftige røtter bli sterkere og tåler mer. Planter du små frøplanter eller stiklinger så er det en fordel å vanne dem med destilert vann som ikke innholder salter og andre uhumskheter. Derfor er det bedre å vanne små planter med regnvann som jo er destilert fremfor vann fra springen. Trær får dype røtter så plant dem i dype potter. Små planter kan derfor gjerne plantes i 1.75 liter melkekartonger der toppen kuttes av. Husk å skjære hull i bunnen, slik at vann ikke blir stående i kartongen og røttene råtner. Ettersom planten vokser må den pottes om i større potter eller ut på voksestedet. Steinfrukter som plomme, fersken, aprikos og persimon er ganske frøekte. Ville planter er som en hovedregel mer frøekte enn foredlede. Plommer får ofte mange rotskudd og plommer er rotekte, så tar du en rotstikling fra et plommetre gir den omtrent samme plante som morplanten. Det samme gjelder antagelig de andre steinfruktene. I den semantiske videolenkesamlingen nedenfor er der mye mer om plommer med fokus på villplomme og Precoce (Mirabelle) som også finnes under andre navn og andre varianter.

Vi kan konkludere med at om du utvikler frukttrær fra frø, får du de sterkeste og sunneste plantene med genetisk variasjon som kan brukes som rotstokker for kloning. Har du liten tid og vet hvilket tre du vil ha, er kloning ved poding på en eksisterende stamme eller en du har dyrket frem tidligere det raskeste. Det gir imidlertid som nevnt ikke genetisk variasjon og dersom alle plantene fra et område er klonet fra samme morplante kan det øke faren for sykdom på treet. Øvelse gjør som kjent mester og gir du barnet ditt et eple til dagen kan du holde en doktor borte. Lærer du barnet ditt å dyrke trær og andre planter, kan det senere i livet føre til at barnet ditt blir selvforsynt med frukt, bær og urter. I tillegg binder trær og busker CO2 og du gir næring til bier, sommerfugler og humler.

Sådybde, tildekking av frø med sand og tolmodighet.

Som hovedregel skal frø såes like dypt som de er tykke. Dermed skal et frø som er en cm såes en cm dypt, mens små frø som frø av jordbær, kiwi, blåbær og fiken som denne artikkelen egentlig handler om, kan såes på overflaten (om du ikke bruker metoden med å legge dem i plastikkpose på fuktet tørkerull papir som vist i videoener) og vannes forsiktig inn i jorden. Dersom kun frøene langs kanten av potten spirer, kan du ha sådd frøene for dypt eller du ha skyllet dem ut til kanten.

Noen ganger er du også for utolmodigg. Frø av rosmarin kan ta måneder før de spirer. Det samme gjelder blåbær. Noen mener at du kan dekke frø med sand for å unngå mugg og innsekter som spiser opp de små plantene når de spirer. Min erfaring at når det gjelder planter, er der ikke en regel uten unntak så er du usikker, prøv deg frem ved å dele frøene i 2 eller 3 som behandles ulikt. Om en type behandling virker best for en frøtype, er det ikke skkert den metoden er best for andre. Noen frø krever kald eller varmstratifisering. Noen som Gullthorn (svartelistet i 2018, men selges på plantesentre), skal endog legges i kokende vann i et halvt minutt og avkjøles like etterpå ved å legges i kaldt vann. Flere frø spirer bedre ved å legges i lunkent vann i opptil ett (to) døgn. Da tror frøene at våren er i gang. Noen frø skal også ha vekselvis varm og kaldstratifisering flere ganger. Endelig er det noen frø som spirer bedre ved å settes ut i sitt naturlige element og la vær og veind virke på dem i flere vintre og somre. Det kan ta år før mandler og harde frøkapsler knuses slik av vann trenger inn og frøene kan begynne å spire. Er du av den utolmodige typen, er det kanskje bedre at du kjøper en ferdig plante på et plantesenter.

Det er også viktig å bruke riktig redskap. Du finner flere videoer om dette her.

Semantiske videoer

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Den hvite diamant fra Alba, hvit magi og "hvitveis" på mirakeltreet.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 1 November 2018. Oppdatert 6 februar 2020.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Nei, det er ikke hvitveis som vokser eller er podet inn på dette dvergmoringatreet,

Dvargmoringa tre i blomst

men treet får blomster som kan minne om hvitveis, hvite med et gult senter. Mini moringatreet på bildet ovenfor er langt fra det største av de ca 20 minitrærne jeg har, men det er det første som har fått blomst. Nå gjenstår det å se om blomstene utvikler seg til belger. Mirakeltreet eller trommestikke treet som moringa treet også er kalt, utvikler belger med frø som kan minne om trommestikker.

Det er 26 januar 2019 og moringa treet på bildet fikk ikke bleger. I stedet falt blandene av alle trærne selv om de sto i vinduskarmen eller under vekstlys. Moringa treet er sannelig merkelig og spennende og eksperimentere med. Jeg vet ikke hva som skjer med treet, men nå har de ligget i dvale tilsynelatende uttrørket og døde. Jeg vet at det er et (semi)ørken tre så jeg har ikke vannet dem oftere enn en gang i måneden, kanskje hver tredje uke. Moringa treet er sannelig et tre du kan glemme for noen uker og komme tilbake, så har det begynt å sette grønne skudd. Nå i slutten av januar 2019 har mange av trærne voknet til live. Alle står under vekstlys og nå har 1/3 av trærne fått grønne blader og begynner dermed på sin andre sesong. Så dyrker du moringa trær inne, må du ikke gi dem opp om de ser ut til å dø. Jeg har ikke vannet dem på lenge, så nå vanner jeg dem og ser om resten vokner til live. Jeg er spent på hvor store de blir denne sesongen og om jeg kan bruke de næringsrike supersunne bladene i salater og te.

Snyltere eller en vinn vinn situasjon?

Når vi først snakker om poding, skulle jeg om jeg hadde et eiketre stående i hagen, gjerne podet inn mycelet av hvite eller svarte trøfler på røttene. Mange ser på sopp som snyltere. Det er ukjent for mange at det motsatte er tilfellet. Trøfler vokser i symbiose med røttene på ulike trær fortrinnsvis eik og hassel, men også andre trær. Nå trenger ikke trøffler podes inn i røttene som man poder grener inn i trær. Det er nok å blande mycel i jorden når stiklingene har spirt og man planter dem om. Mycel kan være dyrt, så bruk ikke mer enn du strengt tatt trenger. Nok er godt nok og godt nok er noen ganger best. Mycelet sprer seg fort. Jeg kutter toppen av 1.75 liter godt rengjorte (steriliserte) melkekartonger. Kutt små hull i bunnen for at røttene ikke skal råtne i vann. Putt sterilisert nøttskall, peelets eller småstener i den nederste centimeteren. Oppå den fyller du 2/3 av kartongen med jord. Oppå der legger du fuktet steriliert eskepapp for å holde på fuktigheten. Benytt en syylinder som er igjen etter en brukt tørkerull eller toalettpapir som fylles med en blanding av mycel og jord, Lag et hull med en blyant der du putter det spirende frøet med roten ned stilk slik at frøskallet ligger akkurat i overflaten. Alt utstyr bør steriliseres ved å kokes i trykkoker eller renses med alkohol. Veien blir som kjent til mens du går, så etter hver lærer du hvor mye mycel du må bruke til ulike planter og hvor renslig du må være. Når heler melkekartongen eller potten er infisert, kan du muligens ta en del av jorden som brukes til å inokulere andre planterøtter. Det er kanskje den enkleste måten å lage eget mycel på.

Noen sår frø av eik, hassel eller andre trær direkte i en blanding av jord og mycel. Straks frøeet spirer og sender ut røtter vil mycelet legge som en strømpe rundt røttene. Det er mer en kunst enn vitenskap å få til dette. Kjenner du begrepet antagonistiske planter, betyr det planter som ikke liker trynet på hverandre. De bekjemper hverandre, så finnes der en antagonistisk sopp i den jorden du har strødd trøffelmycelet i, vil den soppen eller muggen som er sterkest overta.  Burgund-trøffel brukes ofte i forbindelse med eiketrær ute i Europa der det også vokser hassel, men den kan også danne sopprot med bøk. Wikipedia skriver

Mykorrhiza er et symbioseforhold mellom en plante og en soppart. Samspillet foregår ved at soppen ligger som en strømpe rundt de fine planterøttene og øker oppsugningsområdet for plantene med omkring 10 ganger.

Våren 2019 vil vi ha små eikestiklinger (norsk, engelsk og rød) der stiklingene er plantet sammen med mycel av hvit og sort trøffel. Vi du bestille planter, får den som kommer først til mølla kjøpt planter på eget ansvar. Trøfler kan også danne sopprot sammen med hvit (smør) valnøtt og engelsk valnøtt som nå vokser fint i min datters hage etter at de er plantet ut på friland i år. Store nroske leksikon skriver at ingen de trøflene som er funnet i Norge har matverdi. Forfatteren av denne arikkelen er fra Haugesund og vokste opp i Sveio der det er mye løvskog, blant annet av eik og hassel, Noe av det mildeste klimaet i Norge finner man innerst i Boknafjorden, nærmere bestemt Borgøya i Tsvær. Også der er løvskogen utbredt. Dersom du fisker i et vann uten fisk. får du ikke fisk. Dersom du leter i feil område av landet finner du heller ikke trøffel. Dermed har jeg antydet hvor jeg ville startet å lete om jeg skulle lete etter vill trøffel i Norge. Store Norske Leksikon skriver videre:

Helt fra tidlig på 1800-tallet klarte man å dyrke trøfler indirekte ved å plante ut eikenøtter i jord der det allerede vokser eller vokste trær som hadde etablert sopprot med trøfler. Nå foregår kulturen hovedsakelig i eike- og hasselplantasjer hvor de små plantene blir innpodet med soppmycel før de plantes ut.
Med bakgrunn i det jeg har lest og studert om dyrking av trøfler, så er det tre faktorer som må vær til stede:
  • Mycel av riktig trøffel.
  • Riktig jord der optimal pH er 7.9.
  • Riktig klima.
Studerer du gamle artikler og videoer vil du se at noen hevder at hvite trøfler, spesielt Alba trøffelen, ikke kan dyrkes. Der har skjedd en rivende utvikling de siste årene etter at amerikanere og australienere har begynt å dyrke hvite trøfler. Greier du å gjenskape de forholdene der en plante eller sopp vokser og trives, vil du selvsagt greie å dyrke planten og soppen om det gjøres riktig. Franskmannen som sa at de tre faktorene ovenfor er avgjørende for om man skal lykkes med dyrking av trøfler sa at resten er teknikk. Nå er italienerne redde for at den hvite trøffelen som vokser vilt i Italia vil dø ut på grunn av tørrere klima. Trøfler dyrkes i Nord Iitalia, og der kan det sikkert være frost om vinteren så skal du lykkes med trøffeldyrking på norske plantasjer er områdene rundt Boknafjorden i Rogaland antagelig områdene med de beste forutsetningene for å lykkes. Der kan somrene være fuktige og regnfyle, ideelt for sopp og trøffelfarmer. Søker du på trøffeldyrking Norge eller trøffel Norge får du opp noen gamle artikler. Noen av dem kan være utgått på dato.

Valnøttrærne trives glimrende i det milde klimaet ved Vansjø i Moss. De tre svartvalnøttærne (en rødlistet utrydningstruet plante) kommer seg ikke like bra. For mange av de valnøttene, svart, hvit og engelsk som jeg kaldstratifiserte i kjøleskapet spirte, så vil du prøve å pode trøfler på røttene til valnøttrær, har jeg noen trær å selge om du bor nær Moss. Jeg kan infisere røttene med mycel for deg, mens du ser på. Så sant jeg ikke benytter hvetemel eller noe annet lureri, er vi ihvertfall enige om ar røttene er infisert med sort eller hvit trøffelmycel. Noen blander myceliumet sammen med frøene. Andre blander det ikke inn før du potter om små stiklinger, mens andre poder det inn på allerede etablerte trær. Før du infiserer et etablert tre med mycel, må du sjekke om myceliet tåler klimaet der treet står. Trøfler får sukker og karbon fra trærne de vokser i symbiose med, så vil du formere trøffel mycelium bruker de fleste sterilisert korn, for eksempel havre eller ris. Disse inneholder såvel sukker som karbon. Muligens er det godt nok å bruke sagflis eller eskepapp som er dyppet i melasse, veksen som er igjen etter at man har laget brunt sukker. Agar, veske av røde alger brukes også i soppdyrking. Til sterilisering må du ikke bruke veske som dreper myceliet som for eksempel klor. De fleste steriliserer redskaper med alkohol eller vannstoffhyperoskys (gurglevann). Ikke legg mycelium oppå alkoholen for den er fordunstet. Øvelse gjør som, kjent mester og skal du dyrker trøfler i stor skal er det viktigst å få avkastning på investeringer i utstyret som brukes. Dersom du skal inokulere allerede eksisterende trær, er fremgangsmåten som følger:

  • Grav 3 hull 10 cm i diamaeter og 15 cm dype rundt stammen av treet du vil inokulere.
  • Fyll halve hullet med god kompost. Oppå det legges 10 gram mycelium og på toppen kompaost som trampes fast. Mer mycelium øker sjansen for å lykkes.
  • Vann varsomt hvert hull med en liter vann og fukt jorden rundt hvert hull med en bøtte vann.
  • Dekk hvert hull med mose, løv og kvister (gjerne kvister som er kjørt gjennom en kompostkvern)..
  • Dersom det regner lite, må man vanne jorden rundt hullene regelnessig i tørre perioder.

Jorden må holdes på riktig pH rundt 7.9.

Har du gjort alt riktig kan de første trøflene dannes fra 3 til 6 år etter inokkulering og vedvare i25 til 30 år. Myceliumet skal tåle frost, men hvor sterk er usikkert for meg. Derfor er det bra å rake løv over røttene om høsten. Jeg vet ikke om det er lettere å lykkes med svart enn med hvit trøffel. Noen ser ut til å mene det, men tro som sagt ikke alt du hører og leser.

Der er 9 hvite trøfler som selges på det italienske markedet. Av dem er den magiske hvite Alba trøffelen den mest ettertraktede.

Du skal ikke ha mange tonn med hvite trøfler til salgs før du er millionær med dagens priser på hvit trøffel. Svartvalnøtt har giftige røtter så de ville jeg ikke podet med trøffelmycel om trøflene skal spises. Røttene av smørvalnøtt eller hvit valnøtt som noen mener er den beste av de ca 10 valnøttsortene jeg kjenner, kan muligens brukes som vert for trøflene. Jeg har mest av den siste. Man skal heller ikke forakte smørvalnøtter eller engelske valnøtter. Det tar tid før treet gir nøtteproduksjon, men etter 20 år, kan ett tre gi over hundre kilo med hvite valnøtter og kiloprisen på dem er ganske stiv. Man skal ikke ha mange trær før man har noen tonn. Noe for norske bønder med lite areal. Amerikanerne foretrekker visst svartvalnøtter. Ikke vet jeg hvorfor. Jeg kommer tilbake med oppdatering av om de overlevde vinteren i Norge.

Egentlig er det en fordel om alle dine trestiklinger såes sammen med en mykorrhizal sop, men vær ops på:

Soil is a battlefield where microorganisms fight for nutrients and symbiosis plant partners. If truffle plants were planted on a site with too many ectomycorrhizal competitors, the truffle could be overthrown. The vegetation antecedents of the chosen land thus have to be taken into account.

Kilde: Truffle Cultivation.

Jorden der trøffel mycelet blandes inn, må altså være godt preparert og renset (gjerne sterilisert) for røtter, konkurrerende sopp og andre vekster som konkurrerer med soppen som skal dyrkes. Et jordstykke er å betrakte som en slagmark der du må sørge for at soppen vinner..

Sopp som vokser i symbiose med trær kalles også røttenes røtter (se artikkel i den semantiske lnekesamlingen) og de kan dempe fosforkrisen siden slike sopper tar opp fosfor fra jorden og gir til plantene den vokser i symbiose med. Stadig ser vi i nyhetene at ekstreme somre (dynamisk adferd og tilpasning til omgivelsene er en fordel i slike situasjoner) kan være den nye normalen. I ekstremt varme somre kan to trær stå ved siden av hverandre, hvor det ene treets røtter vokser i symbiose med trøfler, mens det andre treet ikke vokser i symbiose med noen mykorrhizal sopp (steinsopp (kalt Europas beste matsopp), kantarell, musserong (vær obs på riddermusserong som nå regnes som giftig), morkel (vær ops på den dødelig giftige sandmorkel som er en glimrende matsopp etter riktig forvelling) og trøfler. Vi har nå skrapt overflaten for hvordan og hvilken sopp det er mulig å dyrke i symbiose med trær.

Vi har 40 års erfaring med soppsanking og litt egendyrking, så kjøper du trøffelinfiserte trær hos oss får du detaljert kunnskap om hvordan du skal gå frem for å lykkes. Vi garanterer ingen ting, men gjør det beste for at du skal lykkes. Vi gjør med en gang oppmerksom på at det ikke er lett. Dersom du har dyrket saprofytt sopp som østerssopp eller sjampinjong, som selv barn kan dyrke, vil du bli overrasket over hvor vanskelig det er å dyrke mykorrhizale sopper. Det er like mye en kunst som en vitenskap, omgitt av hemmelighetskremmeri og godt bevarte patenter. Dersom du planter eik og hasse tilfeldig på et mål tomt og du gjør alt riktig, kan du ikke regne med å lykkes. Noen vil hevde at du bare har 50 % sjans for å lykkes. For eksempel vil trærne og trøflene like bedre å bli vannet med destillert vann som regnvan, enn surt vann fra springen. Derfor har erfarne plantedyrkere noen fat stående i hagen for å samle opp regnvann som sarte planter vannes med.

Jeg vet ikke om du har levd lenge nok til å huske diskusjonen om sur nedbør, der man måtte kalke vann på sørlandet for at ørreten ikke skulle dø. Blåbær som krever sur jord stortrides under slike forhold med sur nedbør. Med trøfler og oliven er det motsatt. Den optimale PH verdien for trøfler er 7.9 og oliventrær som også kan være vert for trøfler, skal ha kalkholdig jord. Får du til å dyrke trøfler i et sterile miljø inne, er det neste steg å prøve på friland på områder der det ikke vokser trær og sopp. Jorden skal ikke gjødsles med kunstgjødsel og for all del ikke med fosforrik gjødsel som fullgjødsel. Da kan trøffel mycelet falle i dyp søvn til fosforinnholdet i jorden er redusert. Du må også vite om trøflene tåler klimaet der du bor om de skal dyrkes på friland. Det kan være for kaldt i de fleste norske klimasoner til å dyrke hvit og sort trøffel på friland. De som bor innerst i Boknafjorden mellom Stavanger og Haugesund har antagelig de beste klimaforutsetningene for å lykkes I Norge. Jeg bor i klimasone 2 / 3 og har fått til flere planter andre sliter med å få til på friland i Norge.

Vi har frø av oliventrær til spiring. Det er ikke lett å få dem til å spire. Til våren vet vi om vi kan tilby trøffelinfiserte oliventrær som du kan dyrke i en kjeller under vekstlys for treet. Du kan ha dem ute i en normal norsk vår og sommer, men de må tas inn når frosten kommer om vinteren. Under ingen omstendighet må man prøve å få dem til på friland før trærne er minst tre år gamle. Selv om man i det dette skrives opplever 20 minusgrader nord i Hellas, vil de mest sannsynlig ikke overleve en lengre kald norsk vinter, ihvertfall ikke uten at roten beskyttes mot frost og treet "kles med vinterklær". Den der intet våger, intet vinner, men legg ikke alle eggene i samme kurv. Prøv først innendørs før du går i gang med et større prosjekt på friland.

Brûle eller ugress om fire fem år?

Ta vare på treet, følg det opp hvert år og plant når du er klar til å plante.

Du må "tenke som en rot". Når du dyrker trøffel trær, så dyrker du røtter, så du må ta vare på røttene. Dyrker du dem ute, kan røtte og mycel drepes av frost og tørke. Røttene må dekke godt før frosten. Du må ikke bare tenke som røttene, du må også tenke som en trøffel. Trøffelen vokser på en slagmark, der den konkurrerer med andre sopper og planter og kan tape denne kampen. Da har ditt arbeide vært forgjeves. Planter dø ut et tre med trøffelrot må du ikke tro at du kan komme tilbake om noen år å finne trøfler. Trærne må følges opp hvert år etter at røttene er infisert med mycel. Folk er ikke interessert i mycelet, men trøflene som er fruktlegemet til soppene. Husk også at trær må gjødsles ulikt og at trøfler liker kalkholdig jord. Planter du trærne ut er det viktig å ikke gjødsle jorden til å begynne med. Trærnes røtter skal grave seg ned til næringen og ikke få den ovenfra. Da vil ikke treet utvikle sterke røtter. Husk at trøflene er røttens røtter så det er de som skal lete etter næringen. Prøv deg varsomt frem når du begynner å gjødsle og gjødsle ikke med fullgjødsel rikti på fosfor. Soppen skal finne fosfor og bringe den til røttene.

Og du kan dyrke trøfler i potter som tas inn om vinteren. Husk at renslighet er uhyre viktig når du dyrker trøffelrøtter. Du må holde ugress og alle andre sopper unna. Det sikreste er å fjerne det minste tegn til annen sopp. Legg gjerne et lag med (skjell)sand oppå jorden.

I november 2018 plantet jeg ut stiklinger av aprikostrær (jeg har vel 3 ulike typer aprikos og persimmon) hvor jorden er infisert med mycel av hvite trøffler og nå i slutten av januar 2019 er de små trærne over 15 cm høye. De stortrives under vekstlyset. Ikke vet jeg om det er den infiserte trøffelroten som gjør at de vokser så fort og trives så godt, men trøffel mycelet har åpenbart ingen negativ virkning på de små trærne. Ved siden av står et "cherry plum" tre som også har trøffelinfisert jord, men dette treet spirte senere og det er ikke sikkert at røttene har nådd ned til myceliet som ligger litt dypere.

Frøene ble overraskend fort drevet frem til spiring ved det som i en av videoene ovenfor kalles "The improved paper towel and baggy method for germinating seeds". Jeg har ikke gransket særlig dypt på om aprikostrær spesielt og frukttrær generelt er egnet som vert for trøffler. Min intensjon er å infisere alle trestiklinger jeg planter med trøffelmycel av ulike sorter. Treet som vokser i symbiose med trøfflene, blir ikke bare sunnere enn trer som ikke er infisert, men de vil klare seg bedre i varme somre og soppen tilfører også treet næringsstoffer som for eksempel fosfor. Et tre av rød eik, et hassel eller valnøtt tre som har en soppinfisert rot skal altså vokse forter og greie seg bedre enn et tre som ikke er infisert. Det er ikke uten grunn sopper som vokser i symbiose med trær kalles røttenes røtter.

Dersom du begynner å lese om dyrking av trøfler, er Brûle

After three to five years, some truffles form a brûle (a “burned” area free of vegetation) underneath the trees; this is an indication that truffle formation has begun; however, it will still be a few more years before the truffles are mature. Opinion is divided as to the best course of maintenance once the brûle forms.

Kilde: University of Kentucky | Truffles & Other Edible Mycorrhizal Mushrooms

et ord du må lære deg. Det nevenes i mange artikler og bøker om soppdyrking.

Havets "trøffel" | Grisetang | Trøffeltang.

Overskriften har jeg satt i hermetegn, da det selvsagt ikke er snakk om trøffel, men grisetang som smaker trøffel. Det er en sanker fra Trøndelag sankeri som forteller dette til Nrk Dagsrevyen 6 februar 2020. Nede i fjæra finner han  grisetangdokke, eller grisetang / trøffeltang som smaker trøffel og som brukes som smakstilsetning. Totalt har han 252 arter på lista.

Grisetangdokke er en rødalge som vokser parasittisk på nettopp grisetang. (Der vokser den uten å snylte på vertsplanten - den bare liker selskapet.)

Det som gjør grisetangdokke (vertebrata lanosa) så spesiell, er at den, når den blir tørket, smaker som trøffel. Ikke like intenst som den hvite trøffelen fra Alba. Men den smaker mer enn svart vintertrøffel fra Perigord, og uendelig mye mer enn den rødbrune sommetrøffelen.

Kilde: Dagbladet.

Sankeren plukker også sisselrot som har en kraftig lakrissmak og brukes som smakstilsetning i fine dessert. Kiloprisen for Sisselroten er kroner 6 000. Mange overser denne eksotiske norske kulturplanten.

Kloning av planter, sopp og trøfler.

Du skal ikke ha jobbet lenge med planter før du oppdager hvor lett det er å formere de fleste. Stikker du en gren av et solbærbusk i jorden og vanner den, er det ikke lenge før den har slått rot. Mose som du finner i skogen bør de fleste som driver med planter har. Plommetrær er kjent for å sende ut rotskudd og da kan du kutte dette, vanne det og la det stå noen uker til det har fått egne røtter, så kan du sette det i en potte og vanne det. Etter noen måneder har du et nytt tre identisk med treet du klonet, siden plommetrær er rotekte. Har du ikke rotskudd, kan du klone de fleste trær ved å skjære et par cm rundt en gren og fjerne barken helt. Rundt dette såret surrer du godt fuktet mose som rulles inn i sølvfolie. Er det fare for at mosen tørker helt ut, må du fukte den. Etter noen måneder er det dannet små røtter inne i mosen, og du kan kutte av grenen og plante den i en dyp potte (trær liker dype potter) eller sette det dirkte på voksestedet. Vann jevnlig til treet har vokst seg sterkt og sundt. Har du mycorrhisalisert roten, bør denne artikkelen ha vist deg at du får en sterkere og sunnere plante.

Det kommer gjerne som en overraskelse på deg at du også kan klone sopp, men det må gjøres i et sterilt miljø som vist i denne videoen:

Metoden kan brukes på de fleste sopper i følge det som blir sagt i videoen. Muligens kan den også brukes til å klone trøfler. Du får i de minste mang treff om du suker på

cloning truffles

blant annet denne:

The departément of Corrèze has launched an initiative to clone the prestigious Pèrigord black truffle, also known as the "black diamond", which can sell for up to €1,000 (£867) a kilo.

Så får du fatt i en liten hvit Alba trøffel er det bare å prøve. Men husk at det må vokse i kalkholdig jord på røttene av et tre, Prøv gjerne inne på et oliventre. Prøv og prøv på nytt og se om du lykkes. Den som er ferdig utlæt er ikke utlært, men ferdig. Som skrevet flere ganger, tro ikke alt du hører og leser endog fra dem som kaller seg profesjonelle eller forskere. De kan ha prøvd selv, men vannet for mye og drept planten eller soppen. Dersom du vil formere dine egne sopper og trøfler kan du også søke på uttrykk som:

  • truffle substrate
  • truffles making the substrate

på en søkemotor eller en video delings plattform. Erstatter du truffle med mushroom får du generell informasjon om soppsubstrat. Trøfler er en svært spesiell sopp som vokser i kalkholdig jord under jorden i symbiose med trær, med andre ord som en sopprot. Merk at sopp konsumerer stein. Sopp spiser (bryter ned) stein. Så har du kalkstein, kan du gjerne grave den ned rundt de mycelinfiserte røttene. Det innebærer ikke at du slipper å kalke jorden årlig og over våke pHen, ikke bare i det øverste jordlaget, men gjerne 1/3 til 1/2 meter dypt.

Dyrker du trøfler i garasjen trenger ikke trøfflene lys, men de små trærne som den vokser i symbiose med trenger lys, ihvertfall om de skal voske. Mycel trenger som røtter generelt ikke lys, men sopp som vokser over jorden trenger lys for å utvikle seg. Noen lar små varmekjære trær overvintre i en garasje uten lys. Det går også.

Videoer om vekstmedium, mycel og sporer.

Mer om symbiosen mellom sopp og planter.

Tilbake til moringatreet. Siden moringatreet er frøekte, kan treet formeres fra frø slik jeg gjorde. Frøene spirer fort, men det er lett å ta livet av de små plantene. Det tok tid før jeg forstod at moringa er en ørkenplante som skal vannes sjelden, ypperlig om du reiser på feire. Først etter fjerde forsøk greidde jeg å produsere planter som overlevde. Den første feilen jeg gjorde, var at jeg sådde frøene for tidelig inne under vekstlys og vannet dem ihjel. Noenlunde det samme skjedde med andre og tredje forsøk. Fjerde gang bestemte jeg meg for at nå får det briste eller bære, så jeg sådde alle frøene inne i april og satte de små plantene ut da sommeren kom i mai. Selvsagt fikk jeg til så godt som alle plantene ved det siste forsøket, men trærne har veldig ulik størrelse. De minste er bare 3 til 4 cm store og nå beholder jeg dem bevisst nede, mens det største, som fikk en stor potte er vidt og ca 30 cm høyt. Ikke vet jeg hvor høye dverg moringa trær blir. Jeg er mest interessert i bladene som er sunnere enn blåbær og kan brukes i salater og i te. Alt kan spises på planten bortsett fra roten som er giftig.

Det stod på nettstedet der jeg kjøpte frøene at de tåler svak frost, men jeg tok ikke sjansen på det, så nå har jeg for mange planter inne (se neste artikkel om kjøp av små trær). Derfor holder jeg dem nede. Jeg har også merket en annen ting. Plutselig gulner treet og bladene faller av, men treet er ikke dødt. Man må ikke begynne å overøse plantene med vann. Det holder å gi dem litt vann og så vente to til tre uker, kanskje lengre, før man vanner dem igjen. De kommer tilbake med nye blader og vokser seg kraftigere og frodigere. Det største treet har for eksempel en helt vissen gren, men jeg skjærer den ikke bort. Først ser jeg om den får nye blader på samme gren. Nå er jeg spent på hvordan disse minitrærne vil utvikle seg til neste sommer. De vokser fint i potter, så de kan dyrkes inne og tas ut om sommeren. Noen som kanskje har det vanlige moringa treet, klipper av alle blader og skudd slik at en naken pinne med grennoder står igjen. Så setter de dem på et frostfritt sted og tar dem frem når faren for nattefrost er over. Da skal planten raskt få nye skudd og grener, slik at man utpå sommeren kan hente de friske bladene og ha dem i salater eller te. Smaken kan minne om ruccola.

Utfordre og test starten av beslutningstrær. Tro ikke alt du leser og hører.

Dette nettstedet heter eksotiske planter, og da jeg opprettet det, hadde jeg førtst og fremst i tankene planter som ikke vokser på friland i Norge. I årenes løp har jeg oppdaget at det er mye mer som kan vokse på friland her i landet enn det jeg trodde. Og tro ikke alt du leser på nettet. Prøv selv og gjerne flere ganger. Spesielt om man dyrker trær inne og setter dem ut når de har fått kraftig rot og stamme, er sjansen for å lykkes større. Trær får lange røtter så de må ha dype og vide potter. Et tre skal jo også finne vann når det er tørt og derfor må det bore røttene dypt ned i grunnen. Dersom moringa er en ekte og ikke semiekte ørkenplante, skal den jo kunne ta opp fuktighet fra luften på samme måte som kaktus. Det har ikke jeg sjekket enda, siden plantene er små og står inne. De har ihvertfall ingen problemer med å greie seg ute i en varm norsk vår og en vanlig norsk sommer. Jeg ville om jeg kun hadde få planter ikke tatt sjansen på å sette dem ut når det er fare for nattefrost selv om frøhandleren hvor jeg kjøpte frøene skrev at de tåler svak nattefrost. Merk også at permanent frost over en lengre periode kan være verre enn et par frostnetter. Det er muligens riktig at trærne kan tåle svak nattefrost, da nettene kan være veldig kalde i ørkener og i ekstreme tilfeller faller temperaturen også under null.

Lenge har jeg visst at aprikostrær vokser på friland i Norge, men det kom som en stor overraskelse da jeg også oppdaget at fiken kan vokse på friland her i landet i de varmeste sonene. Jeg har ca 20 sorter fiken, hvor noen er så hardføre at de tåler norske vintre der temperaturen ikke faller under 15 (til 20) minusgrader. Dersom røttene isoleres godt med bark, sagflis, gress og blader og planten kles på om vinteren med en kuldeisolerende kledning, kan visst de fleste typer fiken vokse på friland i Norge. Så langt er ikke jeg kommet at jeg har fått bekreftet dette, men jeg har et par planter som står fine inne. De kom seg fint ute i sommer. Noen dyrker fikenplanten, ikke først og fremst for frukten, men fordi det er en veldig vakker grønn plante med store blader. Jeg har lest at fiken trenger to sesonger for å modnes, men kan ikke bekrefte det ettersom ingen av mine planter er så store at de har fått frukter. Som med mange andre frukttrær er flere sorter ved siden av hverandre en fordel. For blåbærplanter og plommetrær kan det mer enn doble produksjonen. Det kan også være viktig å ha blomster som tiltrekker humler og bier på den tid trærne står i blomst, like ved. Så kjøper du blomster som skal lokke til seg innsekter er det viktig å vite når de står i blomst.

Våren 2019 prøver jeg å få til ca 20 sorter fiken, på samme måte som jeg i år testet 20 sorter meloner og 25 nye tomatsorter. Jeg fikk til elleve sorter meloner på friland i denne ekstremt varme sommern. Man lærer veldig mye av å prøve og dyrke nye sorter selv. Jeg har ikke tall på de plantene jeg har tatt livet av (for eksempel tre av tre planter av den nydelige småildkvede busken) og de frøene som jeg ikke har fått til å spire. I prioritert rekkefølge har jeg funnet ut at riktig såtidspunkt, jord, vanning (som hovedregel fuktig, men ikke våt), varme, lys og ikke minst tolmodighet er viktig når man jobber med eksotiske og lite kjente planter. Er føene små er det ofte best å ikke dekke frøene med jord, men vanne dem varsomt inn i jorden. Skal man lære barn om planter, er søte tomater en god start. Typer som White Currant (der er mange flere Currant sorter) og Sunrise Bumblebee, er så søte at de smaker mer som bær enn som tomater. Mine barn og barnebarn elsker de tomatene og så sier en av mine døtre at jeg lager verdens beste tomatsuppe. Av melonene jeg fikk til i år, er Jenny Lind den suverent beste. Den og American Golden Honeymoon er mye bedre enn de du kjøper i butikken og de kan dyrkes på espalier i potte i en varm krok på tereassen. De kan du også ganske lett dyrke sammen med barn. Melonfrø spirer veldig fort. Det er veldig viktig at man ikke setter ut melonplanter for tidelig. Tomatplanter kan man sette ut når faren for nattefrost er over, mens melonplanter helst ikke bør settes ut før minimum nattetemperatur ligger over 10 grader. Tomatplanter setter jeg som regel ut før 17 mai, ofte rundt 10 mai, mens melonplanter ikke bør settes ut før i juni. I kaldt vær må melonplanter dekkes med fiberduk som slipper gjennom lys og regn. Fiberduken må fjernes om solen steker. Det er faktisk nesten lettere å ta livet av melonplanter om fiberduken ikke fjernes. De brennes ihjel under fiberduken som blir varm som en "stekeovn". Har melonplantene etablert seg ute, har jeg opplevd at de overlever ned til 8 varmegrader. Noen er mer hardføre enn andre. Har du mange planter, kan du dele de du har i to og behandler dem ulikt med hensyn på utsetting og tildekking i kaldt vær. Min erfaring er også at det er best å sette ut tomatplanter og melonplanter i varmt overskyet vær. I 2018s ekstremt varme vår og sommer kunne jeg sette ut melonplantene rundt 10 mai, da langtidsvarselet fortalte om ekstrem vårvarme de neste ukene. Jeg har tatt livet av mange tomatplanter ved å sette dem ut i frisk vårvind med stekende sol fra en skyfi himmel. Da er det mye bedre å sette dem ut i regnvær uten fare for frost. Tomat og melonplanter dør ved første nattefrost. Noen av mine barn elsker dadler, men jeg synes de blir for søte. Jeg elsker imidlertid fiken, men fiken er som kiwi noe helt annet enn den tørkede du kjøper i butikken. Det er en rekke sorter og smaker, så jeg gleder meg like mye til neste års fikeneksperiment som til fortsettelsen av meloneksperimentet. Tomatprosjektet er avsluttet i den forstand at jeg ikke prøver flere sorter før jeg hører eller leser om en spennende ny sort (hvilket jeg allered har gjort ved redigeringen av denne artikkelen). Noen av melonplantene ble sådd for sent (midten av april) som frø og de fikk for skyggefull plass i hagen, så de fikk jeg ikke til. Grunnen til at jeg sådde dem så sent var at i sommeren og våren i 2017 som var ekstremt våt og kald sådde jeg dem inne rundt vårjevndøgn 21 mars. Siden jeg ikke kunne sette plantene ut før i juni ble de altfor store. Melonplanter blir fort 1 til 2 meter om de får gode vekstbetingelser. Melonprosjektet i 2017 var ganske mislykket på grunn av den våte sommeren og fordi jeg ikke hadde erfaring med å dyrke denne planten som de fleste dyrker i drivhus. Med den erfaring jeg nå har fått, skal jeg nok få til meloner på friland i en mer normal sommer. Vil du dyrke meloner i hagen, kan de som sagt de minste dyrkes på espalier. Plant dem gjerne ut i potter som kan tas inn de første dagene de er satt ut i en lun, lys, varm og solfull krok i hagen med næringsrik jord. Setter du dem i potter, bør du ikke binde dem opp før de har etablert seg ute. Følg med på langtidsvarselet på yr eller storm. Minimumstemperaturen er den kritiske faktoren du må fokusere på. Både meloner og tomater må vannes godt, noen ganger to ganger til dagen på varme sommerdagen.

Blomstene på melonplanter er meget dekorative, som regel store og gule. De visner snart, men har du nok planter av ulike sorter, kan kroken på terassen bli en dekorativ blomsteroase om sommeren. Plant gjerne isop, en god krydderplante kalt nordens rosmarin, ved siden av. Isop er som en magnet på bier, humler, veps og sommerfugler (som også pollinerer planter). Jeg vet ikke om en plante, selv ikke rødkløver eller lavendel som trekker mer bier enn isop. De er rene bie og humletrekkpapiret. Er du litt avansert, kan du jo bygge et humlehotell sammem med barna og lære barna at humlene må vi ta vare på og gi gode livsbetingelser. Dør biene, så dør menneksene sa Einstein. Jeg har et ganske stort isopbed i hagen og humlene elsker det. Når jeg skulle vanne plantene, svirret humlene rundt meg uten å stikke. Jeg har aldri blitt stukket av en bi eller en humle. I år så jeg forresten for første gang noen av de små norske villbiene som jeg ikke har sett på lenge i isopbedet og endog oppe på terassen.

Du kan dyrke din egen eplesort.

Epler er ikke eksotisk frukt her i landet, men det er kanskje eksotisk å dyrke sin egen sort. Finner du en god sort, kan du endog få den oppkalt etter deg. For eksempel ble Granny Smith funnet som en mutasjon i hagen til en bestemor Smith i Australia og har derfra blitt spredd over store deler av verden. Sorten er verdens mest populære grønne eple og har sprøtt, hvitt fruktkjøtt med syrlig aroma.

Sannsynligheten for at du får et godt eple fra et frø er liten, men om du får et uspiselig vill eple ("crab apple") kan treet brukes til andre ting. For det første er det en god krysspolinator for andre eplesorter og når noen sorter krever tre ulike sorter for å bære frukt, øker sannsynligheten om du har et vill eple tre i nærheten som kan krysspollinere epletreet du kjøpte på et plantesenter. Krysspollinering fra flere sorter er generelt en fordel og gir mer frukt enn uten. I tillegg er trær som er dyrket fra før sterkere og sunnere enn trær som er dyrket av harvedstiklinger, så de er ypperlige til å pode andre sorter på. Dessuten brukes også veden i treproduksjon. Så før du hugger ned et villepletre må du tenke godt over hva alternativet er. Ikke hugg det ned før du har et godt alternativ i nærheten.

Som generell regel er ville planter, kulturarv planter og selvfertile planter mer frøekte enn andre foredlede og selvsterile planter. Der er også de som mener at vi prøver for lite med å så eplefrø (for eksempel kjernene i det eplet du nettopp spiste og som falt i smak). De fleste trærne vil nok produsere uspiselig sur frukt, men du kan også finne en helt ny spennende sort, og da kan du ha gjort det. Planter sådd som frø kalls upresist, "villplante". Det er nok ikke ureplet som spirer fra den eplesteinen du sådde, men oft får du en sterk rot og stamme som andre sorter kan podes inn på. Poding er ikke så vanskelig som man skulle tro. Søk på fruit tree crafting, så finner du artikler og videoer som forklarer hvordan det gjøres. Du trenger ikke kunne engelsk for forstå hvordan det gjøres på en velstrukturert video. Så har du planer om å pode en grein du har fått fra en venn inn på en eplestamme, er treet du sådde fra frø med uspiselige frukter en god kandidat. Det gjelder ikke bare epler og pærer. Andre frukttrær er imidlertid mer førekte enn andre.

Uten at jeg har prøvd det, vil jeg anta at det er lettere å få til spiselige epler ved å så frø av gamle norske sorter som Gravensten og Åkerø enn av stener du sår av imprterter epler. Noen mener du kan bli rik av å finne en god ny eplesort.

Fersken som jeg har tre sorter av, og aprikoser er ganske frøekte. Dersom du søker på engelsk er et naturlig søk: which fruit trees are true to the seeds? Du kan også søke på samme uttrykk på en video delingsplattform. Enda mer spennende er det med polyembryoniske frø, det vil si frø som gir nesten eksakt kloning av morplanten. Husk at får du uspiselige epler på et tre du sådde fra frø, kan ofte roten og stammen podes med en kjent spiselig eplesort. Visste du at barkpoding av en knopp kan være nok til at du om noen har et godt epletre? Generelt er planter som du har sådd fra frø sunnere enn podede. Det vil jeg nok bli motsagt på, men det er min mening, så om andre leser dette og er uenig, får vi være enige om å være uenig. En av mine lærere var Bjørlykke, en av Oslos beste anleggsgartnere. Han var utdannet på Landbruksskolen på Ås og i tillegg var han mer kunstner enn gartner. Se ikke på min hage. Jeg holder på med innholdsfortegnelsen og har enda ikke begynt på kladden. Av min mor og far lærte jeg også mye om planter, blant annet hvordan min mor omdannet knusktørr lyngjord til fet og næringsrik jord.

Hvordan lager man frukt uten kjerner, steiner og frø?

Fruktbønder lager druer og frukt uten steiner uten å genmodifisere planten. De benytter en metode kalt kunstig pollinering. Genmodifisering er noe vi unngår. Ofte lager man som vist i videoen

frukt uten steiner, på engelsk kalt parthenocarpy, ved bestøvning med dødt eller endre pollen eller pollen fra en annen plantesort.

Vil du kjøpe fikenplanter til våren, er det viktig å ta kontakt nå, jfr neste artikkel. I april 2019 kan det være for sent. Først til mølla får først malt, siden jeg har begrenset plass og begrenset antall frø. Det samme gjelder de andre plantene som nevnes i neste artikkel. Jeg selger ikke frø, men kun planter som bestilles i god tid før våren 2019.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Bestill planter for 2019 sesongen.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 28 juli 2018. Sist oppdatert 28 juli 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Først til mølla får først malt.

Som beskrevet i neste artikkel har vi noen eksemplarer av mirakelplanten, dvergmoringa til salgs. Det er en tropisk plante som må dyrkes innendørs. Vi kan ikke gi en eksakt pris, da prisen må forhandles individuelt. Store kraftige planter er naturlig nok dyrere enn små skudd. Den som kommer først til mølla får først malt. Det gjelder aller de plantene vi selger og som vi har et begrenset utvalg av og beskrives nedenfor. Gir du en bindende bestilling (avtale) før vi sår frø, kan du være ganske sikker på å få planter til våren / sommeren (for meloner) 2019.

Førti års erfaring med dyrking av tomater på friland.

Våre planter dyrkes ikke hydro- eller akvaponisk. De dyrkes i steril jord når de er små. Større planter dyrkes i en blanding av kompostjord og annen jord. Vi har frø av litt under 50 sorter og i år har vi tomater fra over 20 sorter. Vi tester stadig nye typer og variasjoner i farge, fasong, størrelse og smak (som det ser ut til å være nærmest uendelig antall kombinasjoer av). Kommer vi over nye typer, sjekkes de før vi sår dem og avler frem planter fra åpen pollinerte frø. De fleste av de tomatplantene vi selger er av egenavlede frø som har tålt norsk klima. Noen er kulturarvtomater. Vi kan dyrke tomatplanter for sesongen 2019 på bestilling. Send en epost {(kbleivik@yahoo.com)} eller ring oss [(208 ** 56 ** 319)] snarest mulig og spør om utvalg, antall planter og størrelse. Store planter er dyrere enn små.

Meloner og Squash.

Noen av de melonene vi har dyrket på friland i denne unike sommeren er bedre (søtere) enn de du kjøper i butikken. Meloner kan smake veldig søtt, men inneholder få karbohydrater, så de passer godt i salater og andre retter der man trenger noe søtt, men er redd for kalorier. Vi har sanket frø av noen som er dyrket i år. De bør ha større mulighet for å greie seg i mer normale somre. I neste artikkel skriver vi om en som var moden i midten av juli 2018 og en annen større som bør være klar for innhøsting før første august. Ring å bestill planter nå og du står først i køen til våronna setter inn. Vi har omkring 20 ulike varianter og kan komme til å teste samme antall neste sesong. Den lille med orange kjøtt som smaker som Cantaloup kan spises som et eple, bortsett fra at den er saftigere, sunnere (mindre karbohydrater) og kan høstes før eplene høstes (om sommeren er god). Vi kan ta opp bestilling nå og helt frem til midten av april. Har du drivhus eller bor i en gunstig herdighetssone, bør du ikke ha problemer med å få frem flere av de sortene vi har til salgs. Vi dyrker altså melon- og squashplanter og andre planter på bestilling for sesongen 2019. Vi har mange typer squash i år som allerde er brukt i supper og lasagne sammen med egendyrkede tomater.

Er chilli og paprika eksotiske eller varmekjære planter?

Vi får stadig nye opplevelser med planter. Allerde i mars / april hadde vi modne paprika dyrket under vekstlys inne. Noen av de største plantene ble satt ut på et lunst sted i hagen i april og overlevde. Mai kulde gjør som kjent bondens lader fulle. Kulde kan herde noen typer planter (melonplanter må (merk at vi ikke skriver bør) ikke sette ut på friland når temperaturen og langtidsvarsel viser en minimum nattetemperatur på under 10 grader). Noen tror at stekende sol og skyfri himmel er det beste været å sette ut varmekjære planter i. Vår er faring er motsatt. Det aller verste for varmekjære planter (hertil renges også tomatplanter, chilli og paprika) er vårsol fra skyfri himmel og vind. Det er ihvertfall vår erfaring. Det beste er å sette ut planter om lamngtidsvarselet viser overskyet kombinert med høyest mulig temperatur (gjerne minimum nattetemperatur på over 5 grader). Regn og varme er som regel en fordel for de fleste planter. Så det er ikke dato som er avgjørende for hvordan plantene greier seg i begynnelen, men først og fremst værforhold. Vi satte ut en stor tomatplante som stod inne helt til midten av juni. Selv i denne varme somre var der dager med relativt kald vind og lav nattetemperatur. Andre planter av denne planten som ble satt ut under gunstigere værfohold, har allerede gitt stor avling. Planten med ekstra gode tomater som ble holdt igjen inne i tilfelle nattefrost har nå i slutten av juli ingen avling. Nattefrost kan forekomme så sent som i juni, men det er unntaket i Østfold her jeg bor. Jeg husker en 10. juni for vel 40 år siden. Om morgenen da jeg skulle på jobb, lå det 10 cm nyusnø på bakken. Snøen var våt og borte da jeg kom fra jobb, men minimumtemperaturen den natten må ha vært like over null grader. Vår erfaring er at toamtplanter dør ved minusgrader. Vi har frø av over 20 sorter paprika og chilli, så det er bare å ta kontakt (se ovenfor) om du vil kjøpe planter av spennende sorter som ikke finnes i Norge i følge det vi vet. De fleste finner du ikke i butikken du handler i.

Aji habanero, hva tåler den planten?

Bildesøk på Aji Habanero og du finner en vakker populær Chilli frukt. I år satte jeg ut noen planter i april sammen med valnøttrær (vi har noen for salg som tåler norsk klima) og blåbærplanter (en rekke sorter, men få til salgs da de krever lang utviklingstid, tolmodighet på over ett år - planter kan imidletid bestilles nå for levering om ett år). Valnøttrærne og blåbærplantene mistet bladene. Plantene mente tydeligvis at høsten og vinteren stod for døren etter å ha stått inne i en minimumstemperatur på rundt 20 grader. Chilli plantene skrantet. Nå sist i juli står de med chilli kart, så si ikke at noen planter som vi tror krever ekstra varme kan overleve en vanlig norsk vår. April i år var normal her i Østfold. Sommeren kom i mai. Vi har relativt god erfaring med dyrking av chilli og paprika på friland. En av våre favoritter er Early (som kommer svært tidelig) Jalapeno og Black Jalapeno. Chipotle-chili er en tørket, røkt fullmoden jalapeño-chili, som blant annet brukes i mexikansk Salsa Verde (som betyr grønn og dermed passer kanskje grønn Jalapeno best).

Salsa Verde kan dyrkes av grønne tomater, men blir best av tomatillos som popper opp som ugress i vår hage etter noen års dyrking av denne planten på friland. Tomatillos er lette å få til her i herdighessone 2 / 3 på Jeløya (havvinden kan være sterk og noen ganger kald) ved Moss. Koriander er urten over aller urter i Salsa Verde og i år skal vi prøve med egen dyrket Pipiche (Mexikansk Koriander) med en litt mer krydret smak enn vanlig korriander som du kjøper i butikken. Vi tar også opp bestilling på Pipiche og ulike typer basillikum som vi har spesialisert oss på for sesongen 2019. Igjen, den som kommer først til mølla får først malt. Vi avslutter denne artikkelen ved å vise til et bilde av Hot Lemon chilli som krever ekstran lang vekstsesong.

Den som intet våger intet vinner sier som kjent ordtaket. Selv i den eskremt kalde og våte sommeren i 2017, greidde vi alstå å dyrke Hot Lemon chilli og en rekke andre chilli typer på friland i Østfold. Jeg velger meg april sa Bjørnstjerne Bjørnson. Kanskje ikke uten grunn siden våren allerede kan begynne i april for en så varmekjær plante som Aji habanero (noens favoritt) chilli.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Meloner på friland midt i juli og eksotiske trær fra frø.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 25 juli 2018. Sist oppdatert 26 juli 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

De første melonene på friland ble høstet inn midt i juli 2018.

Jeg har alltid påstått at det ikke er vanskelig å få til meloner på friland i Moss og Jeløya. Sommeren 2018 er nok ikke den mest representative, men i år gjorde jeg noe riktigere enn sesongen 2017 som var mislykket. I 2017 sådde jeg frøene inne i midten av mars. I år sådde jeg dem inne i april slik at plantene var mindre og krftigere da de ble plantet på friland. I fjor stod de for lenge inne og ble lange, tynne og pistrede da jeg plantet dem ut, de første samtidig med tomatplantene. Det er for tidelig. Tomatplanter tåler ned mot null grader. Det gjør ikke meloner. Langtidsvarselet i mai gjorde at jeg kunne plante dem ut rundt 10 mai. Selv om temperaturen noen gange krøp ned mot 8 grader tidelig om morgenen ovverlevde de fleste plantene. Minimumstemperaturen når du planter ut melonplanter bør helst ligge over 10 grader så i en normal sommer må man nok vente til juni før man planter dem ut uten bruk av fiberduk som noen bruker.

Bruk av fiberduk var en blandet opplevelse. Før jeg plantet ut melonene plantet jeg ut noen agrurkplanter. Varmebølgen i mai tok livet av noen planter. De ble svidd ihjel, så du skal ikke bare basse på å legge fiberduk over plantene når det er fare for at morgentemperaturen faller under 10 grader. Du må også fjerne den om dagen i stille vær og stekende sol. Selv i midten av mai ble det for varmt i år. Planten kan altså like godt svi ihjel som fryse ihjel om du ikke følger med. I år har det vært så varm at jeg ikke har trengt noen fiberduk. Jeg har allerede tatt inn en liten kulerund melon som minner om de brasilianske med orange kjøtt du finner i kolonialbutikken. Min sønn og jeg var enige om at en saftigere melon har vi ikke smakt. Den var simpelthen utsøkt, kanskje på grunn av de lange nordiske dagene. Den ble plantet opp i min datters lunere hage ved Vansjø i Moss. Jeg tok alle frøene fra meloen som jeg er usikker på navnet på da det gikk i surr med markeringen i min datters hage. I min egen hage ved sjøen på Jeløya er der i dag den 25 juli 2018 en stor Ha'ogen melon, også kjent som Israel melon som er i ferd med å modenes:

Haogen eller Israel melon

Etter fjerde forsøk ser moringa plantene ut til å trives.

I vinter sådde jeg frø av dverg moringa som skal være sunnere enn blåbær inne. Det er vel ikke for ingen ting at planten også kalles mirakel treet. Frøene ble plassert på varmekablene på badet og de spirte raskt og vokste fort da jeg satte de små plantene under vekstlys. Min sønn rakk og spise bladene av en plante som var ca 20 cm høy. De smakte som en form for salat sa han. Alt på moringa planten er spiselig bortsett fra røttene og den har som kjent mange gode virkninger på helsen. Plutselig døde alle de små plantene. Det samme gjentok seg ved andre og tredje forsøk. Jeg tenkte at temperaturen i min stue som varierer fra en 18 grader og oppover om vinteren var for lav eller at planten som regnes for ¨å være svært nøysom og kan leve i ørkenlignende omgivelser på dårlig jord fikk for mye vann. Mitt fjerde forsøk foretok med å få Moringa til å trives å gro gjorde jeg i sommer. Som tidligere satte jeg frøene på varmekablene og de spirte etter under 10 dager. Straks de første små spirene viste seg, plassert jeg planten ut på terassen. I denne esktremt varme sommeren ser den ut til å trives svært godt, selv om jeg har vannet planten ganske rikelig. Her

Dvergmoringa

ser du en dverg moriga plante til venstre sammen med en fiken plante til høyre og ulike fersken planter i bakgrunnen. Det hevdes at dverg moringa sakl tåle svak frost. Jeg har så mange planter at jeg kan eksperimentere med å ta noen senere inne enn andre når den kalde høstvinden og kuldegradene setter inn i oktober / november. Jeg har tenkt å dyrke en plante inne som stueplante. På neste bildet ser du at en av de 13 ulike drueplantene jeg plantet ut i vår, Regent har fått druer.

Drukart 25 juli 2018.

Siden kultiverte drueplanter vanligvis ikke er frøekte kjøpte jeg 12 små planter fra en som har spesialisert seg på druer. Jeg snakket med ham på telefonene og han sa han har drevet med druer i over 20 år og testet 500 sorter. De 12 ulike sortene jeg kjøpte fra ham er således testet og skal tåle norske klima. Med jernteppets fall åpnet det seg en rekke nye plantforhandlere i det tidligere Soviet unionen. Flere av de som tåler opptil 30 kuldegrader er dyrket i de baltiske stater. Den 13 planten, en villdrue, nærmere bestemt Amur drue som vokser vilt i Amurdalen, dyrket jeg frem fra frø. Den får både hun og hanblomster og er dermed selvfertil. Da jeg satte den ut sammen med de andre plantene, var den mye mindre enn dem. Nå har den nesten tatt igjen noen av de 12 andre plantene som ble plantet ut samtidig.

ser du en av plantene

Frøhvile og hvor lenge kan frø overleve?

Det er kjent at frø av daddel palmer (den såkalte Judean date palm) kan overleve 2000 år eller mer under gunstige betingelser. Dette er ekstremt og langt fra normalen. Heldigvis er de fleste frø orthodokse ("Orthodox") som betyr at de kan oppevares om fuktigheten i frøene er korrekt i kjøleskapet i 5 til 15 år og noen enda lengre i dypfryseren. I den andre enden av skalaen har vi såkalte tilbakevendende (recalcitrant) frø som ikke kan tørkes eller fryses og er derfor svært forgjengelige. Mellom disse to ytterpunktene har vi intermediære ("intermediate") eller mellomliggende frø. For praktiske formål skal alle frø med mellomlagringsegenskaper tørkes til 10-15% fuktighet og deretter lagret ved -10ºC til -20ºC. Jeg oppbevarer slike frø i min private frøbank i dypfryseren som holder 18 kuldegrader.

fleste frøene om vinteren. Noen kan hvile i mange år før de rette betingelsene er til stede og noen råtner uten noen gang å vekkes til live. Et sovende frø er altså i live, men forblir inaktivt og spirer ikke når vi forventer det. Naturlige prosesser, sesongmessige stimuli eller en kombinasjon kan bryte hvilen og stimulere til spiring. Nesten alle frø av trær hviler eller sover for en kortere eller lengre periode. Noen frø går inn i en dyp søvn som må brytes om frøet skal spire. Naturen ordner dette på sin måte. Vi mennesker kan hjelpe eller fremskynde de naturlige prosessene ved forbehandling for eksempel varm eller kald stratifisering og noen ganger begge deler. Svært gjenstridige frø, kan man legge (så) ute og håpe på at vinteren og våren ordner spiringen. Vær imidlertid oppmerksom på at frø ikke trenger spire det første året det er lagt i jorden. Frø har sin egen syklus. For eksempel er det

Mange frø av busker og trær er kjent for å hvile eller sove. Noen frø går inn i en dyp søvn som må brytes for at frøet skal spire. I naturen hviler dekjent at frø av gjenopplivelses eller oppstandelses planten ("resurrection plant") svirrer rundt som en ball i ørkenen og spirer først etter et intenst regnvær

som det kan gå over 100 år før man opplever i en ørken. Så gi ikke oppe med en gang om du har plass til å vente på at det gjenstridige frøet skal spire. Selv om man har fulgt instruksen på frøpakken eller nettet til punkt å prikke og frøet ikke spirer trenger man ikke gi opp håpet. Frøet kan fortsatt være i live, men i dyp søvn. Har du et ghørne av hagen der du kan så frøet, så gjør det og la naturen gå sin gang. Hold øye med frøet enda noen år og se om naturlige temperatursvinginger og naturlige omgivelser til slutt får frøet til å spire. Tolmodighet, riktig forbehandling og optimal vanning er det viktigste om du sår frø av trær. Virker ikke det, får du altså se om naturen selv gjør en bedre jobb med å få frøet til å spire.

Det er alltid en fordel om du vet om frøet er i live. Det kan man ikke alltid vite. Noen frø synker når de legges i vann. Dersom slike frø flyter, er det et tegn på at de er døde og kan kastes. Mange frø av trær må legges i (varmt eller lunkent) vann før de såes eller stratifiseres. Noen frø bør endog legges i kokende vann for å spire. Skraping med fil eller sandpapir av frø med kraftige frøhus som for eksempel steinfrukter vil ofte hjelpe på spiringen. Som vi ser er det mye å passe på når du skal så frø av trær og busker, så derfor er det en fordel å vite hvorden det frøet du har tenkt å så skal forbehandles. Skal det bløtlegges i kaldt, lunkent eller kokende varmt vann noen sekunder, timer eller døgn før det såes og legges i kjøleskapet (kaldstratifiseres)?

Man får sjelden nok kunnskap om hvordan akkurat den typen frø du holder i hånden skal behandles før det såes. Behandles det ikke riktig, vil det aldri spire. Sådybde er også viktig å vite. Små frø skal bare vannes inn i jorden etter at de er lagt ovenpå en riktig sammensatt jord, mens andre frø må dekkes med et lag med jord. En tommelfingerregel (som har sine unntak) er at frøet skal dekkes med et jordlag like tykt som diameteren på frøet. De fleste frø trenger fuktighet, men ikke dryppende våt jord for å spire. Optimal vanning vil si å tilføre så mye fuktighet som det frøet du sådde krever. Noen frø råtner om de vannes for intenst og for ofte. Så hold jorden fuktig (for de fleste frø) men ikke gjennomvåt. Kan du press vann ut av jorden, er den for våt.

Får du ikke gjenstridige frø til å spire, har noen med hell stukket et lite hull i frøkapselen (slik at vann kan trenge inn), filt bort det ytterste av fruhuset, slik at kapselen blir tynnere eller endog brukt en nøtteknekker for å ta ut frøet som ligger inne i steinen som for eksempel mandler og plommer. Det er også kjent at frø som ligger i dyp dvale spirer lettere ved lave temperaturerer på 10-15ºC. De fleste frø i dyp hvile, spirer dårligere ved en temperatur på 20 ° C og over og kan gå inn i en sekundær hvile om temperaturen blir for høy. Da må mn gjenta forbehandling og stratifisering.

Som et eksempel på hvordan jeg fikk gullthorn ("common gorse") til å spire, så helte jeg kokende vann over frøet og ventet et halvt minutt før jeg straks la det i kaldt vann. Deretter sådde jeg frøet som spirte raskt inne. Den vakre planten ble imidlertid kastet i varmkomposten, da den er svarteliste i Norge.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /